1.Kor 13

Dagens kapittel er veldig kjent, og blir bl.a. ofte lest til bryllup. Kjærlighetens kapittel. 
Så absolutt et vakkert kapittel, men også et tøft og krevende kapittel. For det er jo en del ting i livet som oppleves som plikt og krav, er det ikke? Så mange burde, måtte, skulle.... Da treffer disse ordene hjertet mitt må jeg innrømme;

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.  2 Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.  3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da gagner det meg intet.

Jeg satt og tenkte på fordømmelse. Men så var det som om jeg plutselig så befrielse også. Alle burde, måtte, skulle - de kan jo like godt fly om de ikke gagner noe? 

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig.  5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde.  6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Guds kjærlighet til meg. Om jeg virkelig så den og tok den inn i hjertet - da ville den vokse og gjenspeile seg i andre. 

 12 Nå ser vi som i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg forstå fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. 13 Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Herre, jeg snakker ofte om Din trofasthet og om Din nåde. Men at du elsker meg...? Det er hva jeg trenger, både i meg og ut fra meg. Herre, lær meg å elske!