Job 13

Vi har fulgt Jobs lidelser gjennom 12 kapitler, og vi vet at de er store. I tillegg til sykdom, store tap og hjertesorg, så møter han lite forståelse hos vennene sine. De er overbevist om at det må være en grunn til at Job møter en slik enorm kamp og leter etter svar framfor å være medfølende og imøtekommende. 

Så Job må føle seg utrolig alene. Og i tillegg sliter han selv med å finne svar. Det er som om han kjemper mot Gud (men vi vet at det ikke er tilfelle) Job famler som i blinde... Han kjenner behov for å forsvare seg.

Alt dette har jeg sett med egne øyne,
        jeg har hørt det og merket meg det.
     2 Det dere vet, vet også jeg,
        jeg står ikke tilbake for dere.
 3 Men jeg vil tale til Den Allmektige
        og forsvare meg mot Gud.
     4 Men dere som smører på så tykt med løgn,
        kvaksalvere er dere alle sammen.
     5 Om dere bare ville tie stille!
        Da kunne dere regnes for vise.
     6 Så hør hva jeg har å si imot,
        lytt til mitt innlegg i striden!

Resten av kapitlet viser en Job som også er redd. Og jeg kan forstå at situasjonen skremmer ham - ikke minst fordi han leter etter svar han føler Gud ikke gir ham.

  21 Ta hånden din bort fra meg,
        og la meg ikke skremmes av redsel for deg!
    22 Stevn meg du, så skal jeg svare,
        eller la meg tale, og svar meg du!
    23 Hvor mange er mine brott og synder?
        La meg få vite om min synd og skyld!
    24 Hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
        Hvorfor regner du meg som din fiende?

Det er ikke alle spørsmål som får svar.... Men jeg tror på at Guds løfter holder. Gud var ikke Jobs fiende - men heller ikke jeg forstår hvorfor Job blir prøvet så hardt. Nå vet jeg at Jobs lidelser tar slutt og at livet hans blir enda rikere etter dette. Gud gir ham svar til slutt. Denne tiden former ham helt sikkert.

Jeg har lyst til å ta med en tanke til som dukket opp hos meg da jeg så at Job var dagens tekst. "Hva mer kan jeg egentlig skrive om Job, som lider gjennom 40 kapitler...?" Av en eller annen grunn gikk tankene da direkte til de som lider år etter år med samme sterke lidelse. Hva sier man til dem når alt er sagt...? Og hvordan har de det?

Kjære Gud, i dag vil jeg løfte opp alle de som kjemper en livskamp, enten det er fysisk, psykisk eller begge deler. Jeg føler virkelig med dem, der de helt sikkert leter etter både hjelp og etter svar. Jeg ber for de som er rundt dem. Gi dem styrke og visdom, så de kan være til trøst og hjelp. Jeg ber også om at de syke må få den rette hjelpa! Vær hos dem Gud, for de trenger deg sååå!