1 Sam 1

Det er mange tanker og følelser i dagens kapittel. Det handler om Hanna som var barnløs. En stor sorg på den tiden. Og som om det ikke var nok, så hadde hennes medhustru flere barn og hun rett og slett mobbet Hanna.

 6 Medhustruen, som var imot henne, terget henne stadig og ville gjøre henne motløs, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.  7 Slik gikk det år etter år. Hver gang Hanna drog opp til Herrens hus, terget Peninna henne. Da gråt hun og ville ikke spise. 

Heldigvis hadde hun en god og forståelsesfull mann som prøvde å oppmuntre henne så godt han kunne.

 4 Når Elkana holdt offermåltid, gav han sin kone Peninna og alle sønnene og døtrene hennes hver sitt stykke av offerkjøttet,  5 men Hanna fikk dobbelt så mye. For han holdt mest av Hanna
 8 Men Elkana, mannen hennes, sa til henne: «Hvorfor gråter du, Hanna, og hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er du så sorgfull? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»

Så skjer det noe stort. Hanna virkelig gråter ut sin nød til Gud

10 I sin hjertesorg bad hun til Herren og gråt sårt. 11 Hun gav et løfte og sa: «Herre, Allhærs Gud! Dersom du vil se hvor vondt din tjenestekvinne har det, og komme meg i hu og ikke glemme din tjenestekvinne, men la meg få en sønn, så vil jeg gi ham til Herren for hele livet, og det skal aldri komme rakekniv på hodet hans.»12 Slik bad Hanna lenge til Herren,

Gud svarer på Hannas bønn, og det er jo stort. Men i mine øyne er det største at Hanna klarer å holde sitt løfte. 
Når nøden og lengselen er virkelig stor, ja kanskje til og med desperat - da kan man finne på å love hva som helst. 
Men når alt er bra, hva da? 
Jeg syntes det er helt utrolig at Hanna, når hun endelig satt der med det sterkt etterlengtede barnet i armene, at hun var villig til å gi ham fra seg igjen? Men det var hva hun hadde lovet Gud. Og hun holder det. Også denne gangen ser vi hvordan mannen hennes gir henne støtte. 

Hun sa til mannen sin: «Når gutten er avvent, vil jeg ta ham med, så han kan bli fremstilt for Herren, og siden være der all sin tid.» 23 «Gjør som du synes best,» svarte hennes mann Elkana. «Bli hjemme til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord!» 

Ikke lett å forstå dette i vår kultur. Ikke vet jeg hvordan dette var for Samuel heller... men så vet jeg at Gud var med ham, og viste det tidlig også. 

I dag har jeg lyst til å be for alle kirkens ektepar. Jeg ber om at Du Herre, skal styrke deres relasjoner slik at de finner mye styrke og velsignelse i hverandre. Jeg ber spesielt for de som strever i relasjonen, for Du Herre, kan lege og hele. La kjærligheten vokse!