Rom 10

Åh så glad jeg ble for å lese dagens kapittel!! For når jeg leste kap 9 (7.feb) ble jeg fortvilet. Det gjorde vondt å lese, og jeg må innrømme at jeg har grublet på kapitlet siden. I dag må jeg gå tilbake til denne posten og skrive "Fortsett inn i kap 10" :-D  For mens kap 9 snakket om hvor få det var som ble frelst, åpner kap opp med håp både for den som tror og for den som ennå ikke tror. Det gir nytt mot og pågangsmot. 

Kapitlet starter først med alvor, men egentlig gir dette alvoret grunn til å senke skuldrene! For det er til de som tror de må jobbe hardt for å oppnå Guds rettferdighet;

 2 For det vitnesbyrd må jeg gi dem at de brenner for Guds sak, men uten forstand.  3 De kjenner ikke Guds rettferdighet, men vil bygge opp sin egen rettferdighet, og derfor har de ikke bøyd seg under rettferdigheten fra Gud. 4 Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig for Gud.

Og så kom disse forløsende ordene som gjorde meg så glad. For mens kap 9 understreket hvor vanskelig det var....(jeg strever fortsatt med å forstå det kapitlet...) så gir dagens kapittel stort håp;
     5 Moses skriver om den rettferdighet loven gir: Den som holder loven, skal leve ved den.  6 Men rettferdigheten av tro sier: Tenk ikke med deg selv: Hvem skal fare opp til himmelen? – det vil si for å hente Kristus ned –  7 eller: Hvem skal stige ned i avgrunnen? – det vil si for å hente Kristus opp fra de døde.  8 Men hva sier den? Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte. Det er troens ord, det som vi forkynner.  9 For hvis du bekjenner med din munn at Jesus er Herre, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist ham fra de døde, skal du bli frelst. 10 Med hjertet tror vi så vi blir rettferdige for Gud, med munnen bekjenner vi så vi blir frelst. 11 Skriften sier: Ingen som tror på ham, skal bli til skamme. 12 For her er det ikke forskjell på jøde og greker. Alle har den samme Herre, og han er rik nok for alle som påkaller ham. 13 Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.

Kapitlet gir også et stort ansvar, nemlig å dele dette med andre så flere kan gripe det.

 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en som de ikke har hørt om? Og hvordan kan de høre dersom ingen forkynner? 15 Og hvordan kan noen forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor herlig lyder fottrinnene av dem som bringer godt budskap! 

På slutten av kapitlet kom enda et nytt håp for meg. For jeg kjenner jo noen som bevisst har valgt å si "nei takk" Og det har de selvsagt rett til å gjøre. De er ikke gitt opp av Gud av den grunn.

 20 Og Jesaja går så langt at han sier:
        Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg,
        og åpenbarte meg for dem
        som ikke spurte etter meg.

Kjære Gud, takk for håpet du ga i dette kapitlet, for for motet til å fortsette i troens oppgave. Det er selvsagt utrolig trist at så få har tatt imot Deg i tro, du som ønsker å gi EVIG LIV som starter allerede her og nå. Jeg er sååå takknemlig for dette livet og skulle virkelig ønske at jeg på enda bedre måte klarte å formidle dette, både gjennom liv og ord.. Så det er min bønn i dag, at jeg skal få være en av dine arbeidere i en moden høst. Åh måtte du enda bedre utruste oss i vår kirke, for nå lengter vi etter å være en kirke som ikke lenger bare er sentrert om seg selv. Vi ber for vårt hjemsted! Vis oss veien Herre, og styrk våre usikre steg nå i starten.