Rom 9

Dagens kapittel er ett av de jeg virkelig strever med. Jeg måtte lese teksten flere ganger, prøvde og be og reflektere underveis. Men teksten var og ble vanskelig. 
Jeg valgte å gå tilbake til 2016 og se hva jeg skrev da, og oppdaget at jeg strevde like mye den gangen. Jeg har med andre ord ikke kommet veldig mye videre når det gjelder dette tema.

Jeg valgte også å søke litt hjelp i bibelportalen til Jostein, og da var det i det minste en ting som traff meg fra dagens tekst. Paulus sin lidenskap for evangeliet;
Josteins overskrift var "Hva driver meg"

Jeg siterer Paulus fra dagens kapittel;
Det jeg nå sier, er sannhet; jeg lyver ikke! For jeg taler i troen på Kristus, og min egen samvittighet bekrefter det i Den Hellige Ånd.  2 Jeg har en stor sorg i hjertet, noe som alltid piner meg.  3 Jeg skulle selv gjerne være forbannet og skilt fra Kristus, var det bare til hjelp for mine brødre og landsmenn. 

Snakk om lidenskap! Hans kjærlighet til Gud og mennesker er enorm. Nesten så jeg kjenner klump i halsen når jeg innser hvor mager min kjærlighet er. Hvordan står det til med Guds kirke i dag? Vi velger og vraker etter hva vi gidder og har lyst, og offerviljen blir mindre og mindre. Jeg tror vi trenger å våkne! 

Vi har hørt så mye om at det ikke kommer an på hva vi gjør, men på hva HAN har gjort. Og det er sant. Jeg kan ikke legge noen ting til med alt mitt strev. Men jeg kan jo heller ikke sove. Vi er ikke bare frelst av nåde, vi er kalt til tjeneste (også av nåde)


Herre, takk at du var ved min side gjennom hele teksten i dag. Du så hvordan den opprørte meg og var vanskelig å forstå. Likevel viste du meg noe til slutt, noe jeg kunne gripe fatt i. Noe som igjen gjorde meg ivrig. For jeg lengter så etter deg!!
I dag ber jeg for de som kanskje strever med urolige tanker etter en tekst som dette. Takk at du også følger dem hele veien igjennom. Du vår veileder og GUD. 

(Dette var et vanskelig kapittel, men i dag (en drøy uke senere) kom kap 10 som ga et STORT håp. Så fortsett gjerne med ett kapittel til, om du opplever dette kapitlet like tungt som jeg gjorde)