Jes 18

Et lite kapittel på bare 7 vers, mesteparten skrevet som poesi. Et budskap til Nubia.

Ve deg, du land der vinger svirrer,
        bortenfor Nubias elver,
     2 du som sender bud over sjøen,
        i sivbåter over vannet.
        Gå, dere raske sendemenn,
        til det høyvokste folket med glinsende hud,
        som er fryktet vidt omkring,
        til det sterke folket som tramper ned andre,
        i et land som er gjennomskåret av elver.

Jeg klarer ikke å forstå det, men det ser ut til at landet som får budskapet er truet av andre. Det ser også ut til at dette landet Nubia (Etiopia), også har Gud på sin side, og kommer med takk til Gud.

 7 På den tid skal det bli brakt gaver til Herren, Allhærs Gud, fra det høyvokste folket med glinsende hud, som er fryktet vidt omkring, det sterke folket som tramper ned andre, i et land som er gjennomskåret av elver, – til det stedet hvor Herrens, Allhærs Guds, navn bor, til Sion-fjellet.

Min spontane tanke i dag, var hvor mange de ofte klarer å samle til korstog i Afrika. Gud berører fortsatt mange av dem.
Herre, i dag ber vi for Afrika, og spesielt for Etiopia som ble nevnt i dagens kapittel. Jeg ber for landet, og jeg ber for de kristne som er der i tjeneste for Deg Herre. Velsigne dem, styrk dem og veiled dem. La de få smake og kjenne at du er Gud!