Matt 9

Dagens kapittel er et sterkt kapittel! Og det inneholder så mye.

Det startrer med når Jesus både tilgir og helbreder en lam. 
 2 Der bar de til ham en som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Vær frimodig, sønn, dine synder er tilgitt.»  3 Noen skriftlærde sa da med seg selv: «Denne mannen spotter Gud.»  4 Men Jesus visste hva de tenkte, og sa: «Hvorfor har dere slike onde tanker?  5 Hva er lettest å si, enten: Dine synder er tilgitt, eller: Stå opp og gå?  6 Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå sier han til den lamme: «Stå opp, ta båren og gå hjem!»  7 Og mannen reiste seg og gikk hjem.  8 Men folk ble grepet av frykt da de så det, og priste Gud som hadde gitt mennesker slik makt.

Jeg måtte ta med hele teksten, for her var det så mye å reflektere over.
Det starer med venner som har sterkt tro. Jeg tror, men min tro er ikke sterk. Det er en tro med håp og samtidig usikkerhet. Men i det siste har jeg faktisk kjent hvordan håpet har begynt å øke. Jeg tror at dette er noe som kan øves opp rett og slett. Ta til meg "næring" både løfter fra Ordet og lytte til andre som har erfaring. Og ikke minst, begynne å praktisere... Våge å ta noen nye steg med det voksende håpet jeg har.

Jesus sier "Hva er lettest? Å tilgi synder eller helbrede? Jeg har alltid sagt det første. Men vet du hva, i blant kan det være like vanskelig. Akkurat nå tenker jeg på to jeg kjenner, som strever med dette i forhold til hverandre. Det er som om tilgivelsen sitter helt fast, enda de begge vil... egentlig... Herre, i dag ber jeg for dem. Ååå som jeg ønsker at det skal bli løst. DU KAN HERRE! Rør ved dem begge i dag. 

Folk ble grepet og priste Gud for det de hadde SETT. Vi snakker i dag om ønsket om å være en synlig kirke. Vi har virkelig noen steg å gå. Det kjennes nesten som å begynne helt på nytt... Jeg er faktisk spent denne gangen, på hva dette året vil bringe gjennom kirken.

Kapitlet fortsetter med at Jesus kaller på tolleren Matteus. Også denne gangen finner jeg noe som viser hvilken retning kriken skal gå;
 10 Senere var Jesus gjest hjemme hos Matteus, og det kom mange tollere og syndere og satt til bords sammen med Jesus og disiplene. 11 Dette så fariseerne, og de sa til disiplene: «Hvorfor spiser mesteren deres sammen med tollere og syndere?» 12 Men Jesus fikk høre det og sa: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. 13 Gå og lær hva dette betyr: Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.»
Jesus brydde seg virkelig ikke om hva "kirkegjengeren" skulle tenke og mene. Han brydde seg mer om mennesker som trengte ham. Og det er jo akkurat der kirkens hjerte bør være. Hos de som ennå ikke har hørt og for folk utenfor kirken.

Kapitlet fortsetter med tema faste. Disiplene hadde det godt når de hadde Jesus så nære. Det tenker jeg på når Jesus snakker om faste. Som om de hadde fest akkurat nå, men Jesus viser også at faste er viktig. Det må jeg innrømme at jeg har alt for liten erfaring med. Det har jeg lyst til å reflektere litt på i dag.
14 Da kom Johannes’ disipler til ham og sa: «Både vi og fariseerne faster, hvorfor faster da ikke dine disipler?» 15 Jesus svarte: «Kan bryllupsgjestene sørge så lenge brudgommen er hos dem? Men det skal komme dager da brudgommen blir tatt fra dem, og da skal de faste.

Så fortsetter kapitlet med en helt fantastisk historie. Dvs, det er to historier som fletter seg inn i hverandre. Jeg har lyst til å dele en bloggpost jeg skrev etter en preken jeg hørte om denne teksten. Jeg kalte posten "Datter" Den viser og lærer oss om, hvilken kjærlighet Gud har til oss. 

Jesus fortsetter å helbrede. Her kommer det fram et tema som mange strever med. For det kjennes som byrden blir lagt på feil skulder rett og slett...
 28 Etter at Jesus var kommet i hus, gikk de blinde inn til ham, og han spurte dem: «Tror dere at jeg kan gjøre dette?» «Ja, Herre,» svarte de. 29 Da rørte han ved øynene deres og sa: «Det skal bli som dere tror.» 
For noen har det blitt en krampaktig handling å finne denne sterke troen, mens andre igjen har lagt den helt på hylla fordi de ikke ønsker å streve med den eller har for mange dårlige erfaringer. 
Helbredelse er noe GUD gjør, ikke du og jeg. Og troen er en gave (Ef.2;8) så la oss ta håpet tilbake, og gi grobunn for en voksende tro igjen!

Helt til slutt i kapitlet finner vi oppdraget vårt; 
 36 Og da han så folkemengden, syntes han inderlig synd på dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten hyrde. 37 Han sa da til disiplene: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Kjære Gud!! Vi ber deg, høstens Herre, om flere arbeidere for den store høsten. Vi ber for vår kirke, både inne og ute!


(refleksjoner fra 2016)