1.Mos 20

Hvilke briller leser du Ordet med...? Rart spørsmål kanskje, men jeg har merket at jeg så ofte finner Ord som får meg til å tenke på kirken. Og det er rett og slett fordi jeg har engasjert meg mer  enn før. Det opptar meg mye, både i tanker og i praksis. 
Og jeg tror det gjerne er slik, at hverdagen vår preger hvordan vi tolker ordet. 

I dag hører vi igjen om Abraham, den gang han av frykt ikke våget å fortelle at Sara var hans kone. Kongen, som så vakre Sara, tok henne til seg og hadde ærlige planer. Han visste jo ikke at hun var Abrahams kone. Da står det at Gud kom i drømmen og advarte ham. Da kongen konfronterer dette med Abraham, svarer han;
11 Abraham svarte: «Jeg tenkte: Det er sikkert ingen gudsfrykt på dette stedet; de kommer til å slå meg i hjel på grunn av min kone.

Kan du se hvordan Abraham forhåndsdømte? Ut i fra det han kunne se, antok han at det ikke var noen gudfryktige der. Men der tok han feil. 

Det er ikke noe nytt at vi i kriken gjerne vet akkurat hvordan en kristen bør se ut og være. Eller hvem som ikke ser ut til å være det - liksom... 
Men Gud ser til hjertet. Han kan overraske, både de som i kirken, og de som er på utsiden. 

Herre, også i dag ber vi for vårt hjemsted. Jeg ber spesielt for de som tror på deg, men som ikke har noen tilhørighet. Måtte de finne et fellesskap å trives i, for jeg tror det er viktig å ikke stå alene.
Jeg ber for de som allerede tilhører en kirke, men som sjelden eller aldri går der. Måtte det komme en ny lengsel i dem! Jeg tror det er viktig, både for dem og for kirken. Jeg ber for de som allerede er aktive i kriken, at de i enda større grad skal være synlige, og aktive utenfor kirken. Jeg ber om at våre "lys skal skinne" så Du blir synlig gjennom oss.
Enda en gang ber jeg - Herre, måtte du lyse din velsignelse over vårt hjemsted!