Dom 18

Dagens kapittel er en historie om etterslekten til Dan. Tenk hvilken historie de hadde fra sin stamfar Jakob,  med utfrielsen  fra Egypt, og alle undrene i ørkenen, og inntoget i Kaanan... Gud hadde virkelig vist dem hvem han var, og likevel gjør de helt andre valg. 

Historien i dag er ganske underlig, litt sånn "salig blanding". Mens disse fra Dans stamme var på vei for å innta landet, oppdager de Mika og hans tempel med levittpresten og avgudene, og jeg leser;

14 De fem mennene som hadde vært og speidet i Lajisj-traktene, tok da til orde og sa til sine stammefrender: «Vet dere at i disse husene er det en efod, noen husguder og et utskåret gudebilde og et støpt bilde? Nå skjønner dere vel hva dere har å gjøre.»

Jeg trodde da at de skulle gå til angrep og rydde opp, men neida, de dro på røverjakt for å beholde dem.... De hadde tydeligvis glemt hvor verdiløst dette var, sammenlignet med den levende Gud.

 29 De kalte byen Dan etter sin stamfar Dan, som var sønn av Israel. Før hette den Lajisj.30 Der satte de opp det utskårne gudebildet; og Jonatan, sønn av Gersjom, Moses’ sønn, og etterkommerne hans var prester for Dans stamme helt til den dagen folket ble bortført fra landet. 31 Det utskårne gudebildet som Mika hadde laget, stilte de opp hos seg og hadde det så lenge templet stod i Sjilo.

Det er noen som har vitnet om at dette med kristenlivet er ferskvare. Dvs at man må holde dette livet ved like hver dag. Hver dag ta til seg av dette "livets brød og levende vann" for å gi det åndelige livet næring. Ellers dør det.... Det hjalp ikke Dan at de hadde mye spennende historie og opplevelser med Gud tidligere. De hadde det ikke nå... det gamle var glemt. 

Moses snakket så absolutt om "ferskvare" når han formante folket før de gikk inn i Kaanan;

 4 Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.  5 Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt.  6 Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte.  7 Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp.  8 Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel.  9 Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.

I dag vil jeg takke deg Herre, for Ordet! Det er virkelig LIV i dem!