Jes 19

Dagens kapittel overrasket meg litt. 
Den starter med dom over Egypt

Domsord mot Egypt.
        Se, Herren farer på lette sky
        og kommer til Egypt.
        Egypternes guder skjelver for ham,
        og egypterne mister motet.
  
3 Egypterne går fra sans og samling,
        jeg forstyrrer deres planer.
        Da søker de råd hos gudene
        og hos de dødes ånder,
        hos gjenferd og spådomsånder.
     4 Men jeg vil overgi egypterne
        i en hardstyrers vold og makt;
        en mektig konge skal herske over dem,
        lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.

En konge som kunne herje akkurat som han ville.... og så var det egentlig ikke "akkurat som han ville".. Gud tillot det..

Men så kommer det forunderlige. Egypterne oppdager etterhvert hvem som er Gud, og vender om. Og Gud tar imot dem og velsigner dem igjen.

22 Herren skal slå egypterne – slå, men også lege. De skal vende om til Herren, og han vil bønnhøre dem og lege dem.
    23 På den tid skal det være en jevn storvei fra Egypt til Assyria. Assyrerne skal komme til Egypt og egypterne til Assyria, og sammen skal de tjene Herren.
    24 På den tid skal Israel – som den tredje sammen med Egypt og Assyria – være en velsignelse midt på jorden. 25 Herren, Allhærs Gud, skal velsigne dem og si:
        Velsignet være Egypt, mitt folk,
        Assyria, et verk av min hånd,
        og Israel, min eiendom!

Når jeg leste første del av dagens kapittel, Gud som dommeren, da tenkte jeg på Jesus og forstod hvorfor han måtte dø. Uten Jesus hadde også jeg møtt Gud som min dommer... Men Jesus tok min plass, og nå kan også jeg vende om til Gud og finne velsignelse. 

Gud er stor og mektig. Ikke lett å se HELE Gud. I alle fall ikke lett å forstå hele Gud. Slutten på dagens kapittel viser Guds drøm. Det er også når vi virkelig søker Gud av et helt hjerte, at vi har det godt. Dette er hva Han ønsker for oss. Som Jesus ba i Joh 17

 20 Jeg ber ikke bare for dem, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg. 21 Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg. 22 Jeg har gitt dem den herlighet du har gitt meg, for at de skal være ett, likesom vi er ett: 23 jeg i dem og du i meg, så de helt og fullt kan være ett. Da vil verden skjønne at du har sendt meg, og at du har elsket dem slik du har elsket meg. 24 Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt. 25 Rettferdige Far, verden har ikke kjent deg, men jeg har kjent deg, og disse vet nå at du har sendt meg. 26 Jeg har kunngjort dem ditt navn og skal gjøre det igjen, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem, og jeg selv kan være i dem. 

Det her er Gud og hva Han ønsker for oss! Jeg pleier å avslutte med bønn. I dag har jeg rett og slett lyst til å bare ta imot og grunne på bønnen Jesus ber for oss. For jeg tror han ber den samme bønnen også i dag, for oss. 
Jeg kjenner meg takknemlig og velsignet, og kalt til tjeneste (verden skal se). Også dette er jo en bønn :-D


(refleksjoner fra 2016)