torsdag 3. januar 2019

Matt.5;21-48

Jesus fortsetter undervisningen sin fra berget i dagens kapittel. Hovedbudskapet er at vi skal elske hverandre - men måten han understreker det på er mer enn kraftig....

21 Dere har hørt det er sagt til fedrene: Du skal ikke slå i hjel, og den som gjør det, skal komme for domstolen. 22 Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen, skal for domstolen, og den som sier til en annen: Din dumrian, skal stilles for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr, skal være skyldig til helvetes ild.

Av og til kan tolkningen av slike vers gå ganske langt. Husker jeg som tenåring trodde dette betydde at det var synd å være sint... men en slik tanke er ikke god. Det er faktisk lov å være sint. Selv Jesus var jo det i blant (en gang ble han så sint at han veltet mange bord og sveivet rundt med pisken og ropte ut hva han mente) Så hva mener han her? 
Vi vet jo av erfaring at man i sinne kan komme til å si og gjøre ting man absolutt ikke burde. Kanskje dette var grunnen til at han sa det så tydelig?
Jeg har lyst til å legge til et annet ord som bedre uttrykker hva man bør gjøre når man er sint;

"Blir dere sinte, så synd ikke, og la ikke solen gå ned over deres vrede.  La ikke djevelen slippe til"  (Ef.4;26-27)

I de sterke ordene til Jesus finner vi også dette; "
25 Skynd deg å komme overens med din motpart" og det der dette målet Jesus ønsker vi skal ha. Selv dette er ikke alltid så enkelt.... Heldigvis er det ikke bare et krav fra Jesu side, han vil også støtte, veilede og hjelpe oss gjennom det.


Neste punkt til Jesus er ekteskap og skilsmisse....
Et vanskelig tema for alle oss som har gått igjennom akkurat dette. Det er ikke vanskelig å forstå at skilsmisse ikke er noe Jesus ønsker. 
Egentlig finner jeg litt trøst i sammenligningen han tar i starten;

27 Dere har hørt det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet. 28 Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne med begjær etter henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.

Her gir han egentlig en veileding til alle de som "har klart det". Har de noe å rose seg av liksom...? Kanskje de ikke er noe bedre enn de som "ikke klarte det"...?
Men når Jesus snakker videre om å den som synder.... da kan jo hvem som helst bli sjokkert.

 30 Og om din høyre hånd lokker deg til synd, så hogg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste ett av dine lemmer, enn at hele ditt legeme kommer til helvete. 

Hvorfor i alle dager gikk du så langt Jesus? Jeg er overbevist om at han ikke mente det bokstavelig. Det ville jo ikke ha hjulpet heller. Jeg antar det var hans måte å "filleriste" dem på. En måte å få dem til å forstå at dette er virkelig alvor...?

I slutten av kapitlet kommer noen kjente vers som også kreve mye av oss.
De kjente ordene om å gjengjelde ondt med godt, og det å elske våre fiender. Ja, Jesus går virkelig langt når han underviser om hvor viktig kjærligheten er. Vi er rett og slett kalt til å elske. Uansett. 
Det her er virkelig vanskelig, men det er også verdt å strekke seg mot. 
For som Jesus sier

 46 Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? 47 Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme?

Han har jo rett - å elske de som elsker oss tilbake er lett, og absolutt ikke noe å skryte av. Det er jo bare å nyte. Dette andre derimot, er å legge gode frø som kan spire i de som virkelig trenger det. Å det krever en innsats fra oss som i blant koster... men tenkt hva vi kan høste da..?

Jesus har gått veldig langt i dagens kapittel, når han vil få fram sitt budskap. Og avslutningen er på samme nivå...

48 Vær da fullkomne, slik som deres himmelske Far er fullkommen.

Det får'n si. Skal si han setter malen høyt!! Dette er da ikke mulig?

Men så tror vi på at Han er I OSS. Og det er HAN som former oss. 
Herre, i dag ber vi om hjelp til å være mottagelig for deg når du former oss og veileder oss slik du vil. 
Herre, hjelp meg og lær meg å elske!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar