Dom 8

Gideon vinner en stor seier i dagens kapittel. Tidligere kapitler fortalte om hvordan Gud ba Gideon sende hjem nesten hele sin hær. Av 32 000 mann skulle han klare seg med bare 300 - og det holdt.

Men da Efraims stamme hørte at Gideon dro i krig uten dem, ble de fornærmet. Da kunne han svart at "Gud sa det...." men han svarer på en måte som gjør at Efraim likevel føler de har gjort sitt :-D 

 3 Gud har gitt Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb, i hendene på dere. Hva har jeg greid å gjøre som kan lignes med det?» Da han talte slik, ble de rolige og var ikke sinte på ham lenger.

Det å vite hvordan man skal takle andre mennesker, og velge sine ord med omhu - det er faktisk viktig.

Når seieren er et faktum, skjer dette;
 22 Israelittene sa til Gideon: «Du skal rå over oss, både du og din sønn og din sønnesønn; for du har berget oss fra midjanittene.» 23 Men Gideon svarte: «Jeg skal ikke rå over dere og ikke sønnen min heller. Det er Herren som skal rå over dere.»

Et nydelig svar. Gideon visste hvem det var som hadde gitt ham seier. Men så skjer det noe trist med Gideons holdninger;
24 Siden sa Gideon til israelittene: «Jeg vil be dere om én ting: at dere alle gir meg de ringene dere har tatt som bytte.» 
 27 Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.

Dette minnet meg om kong Salomo som hadde fått all sin visdom og rikdom fra Gud - også han gikk i denne fella...

Det forteller meg hvor viktig det er at jeg gjør min del. Gud er trofast, og han er alltid ved min side. Men det må være gjensidig. Gud er nær hos meg, så lenge jeg holder meg til Ham... 

Herre, takk for Din trofasthet og Din velsignelse. Måtte jeg alltid velge Deg!

(samme tema fra 2016)