lørdag 16. januar 2016

Dom.8

Hele kapitlet her

Dette var et trist kapittel. Jeg har nettopp lest litt om nåden, og jeg tror kanskje akkurat det var grunnen til at jeg så nåden også her. Gideon, den djerve kjempe (som engelen sa) faller så dypt at han lager en statu av gullet han har erobret.

V.27
Av gullet laget Gideon en efod som han satte opp i Ofra, hjembyen sin. Alle israelittene drev avgudsdyrkelse med den der. Den ble til en snare for Gideon og hans hus.
Tenker også på kong Salomo her. Så store menn, med sterke gode meninger, og likevel så påvirket av sin tid (akkurat som jeg...)

Kjære Gud, det er virkelig utrolig at du elsker oss mennesker!! Takk for din grenseløse nåde. Ååå tenk om jeg kunne gi deg mer tilbake enn det jeg gjør.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar