Hele kapitlet her
Et underlig kapittel, eller kanskje det bare var jeg som var litt ukonsentrert... leste det to ganger, men vet ikke helt hva jeg skal gripe tak i.
Det gode er vel løftet som Gud gir, om at han aldri mer vil legge hele jorden øde av storflom. Nå har vi jo hatt flere storflommer, men ingen har lagt hele jorden øde. Bare deler av den...
Det underlige jeg leste, var en bit familiehistorie... De møtte nok alt, også disse som ble reddet av Gud. Av både sorg, glede, oppmuntringer og ... konflikter. I dagens kapittel møtte de også ydmykelse.
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar