Salme 2

Hvorfor er folkeslag i opprør?
          Hvorfor grunner folkene på det som er forgjeves?

Slik starter dagens salme, og det er igrunn en viktig refleksjon. Tror vi kan kjenne oss igjen i dette :-) Alle tankene som farer gjennom hodet, alt vi strever med... eller er opptatt av. Hvor mye av det er viktig, og hva er bare forgjeves? Nå er det ikke mulig å bare gå å tenke på det som er viktig og fornuftig da :-D Men det er verdt å reflektere over tankene i blant, og rydde opp og sortere litt.

Kong David reiser seg mot motstanden han møter, og proklamerer hvem han er og hvilket kall han har fått. Han kommer også med en klar oppfordring;

   7 Jeg vil kunngjøre det Herren har fastsatt.
          Han sa til meg: «Du er min sønn, jeg har født deg i dag. 
     8 Be meg, så gir jeg deg folkene som arv
          og hele jorden i eie.

11 Tjen Herren med ærefrykt,
          gled dere og skjelv for ham!
       
          Salig er den som søker tilflukt hos ham.


Opplever du motstand mot det kallet du har fått? Kanskje du kjemper med tvil...? Et oppmuntrende vers jeg ofte siterer er dette;

  6 Derfor vil jeg minne deg om dette: Tenn på ny den nådegave fra Gud som er i deg, den du har mottatt ved min håndspåleggelse!  7 For Gud gav oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.  

Gud vil styrke deg på ny, også kallet du bærer på. Herre, i dag ber jeg for de som kjemper i eller på grunn av sitt kall. Takk for Den Hellige Ånd som gir styrke og mot, slik at vi igjen kan øve opp vår frimodighet. Takk for at du gir oss kraft, kjærlighet og sindighet :-D



(denne undringen over salme 2 hadde jeg i 2016)