Job 1

Allerede i overskriften kjenner jeg medfølelse med denne mannen, i denne underlige boken. "Job blir satt på prøve..." og den testen var (om jeg får lov til å si det...) umenneskelig.. Heldigvis vet jeg allerede her at det til slutt går bra med Job, veldig bra :-)

Historien starter bra, og det er tydelig at Gud elsker denne mannen.
 8 Da sa Herren til ham: «La du merke til min tjener Job? Det fins ikke hans make på jorden. Han er en hederlig og rettskaffen mann, som frykter Gud og holder seg borte fra det som er ondt.»  

Den onde kommer rett og slett med et veddemål... og det blir til denne underlige historien;
 9 Men Satan svarte Herren: «Det er vel ikke uten grunn at Job frykter Gud? 10 Har du ikke på alle måter vernet om ham og hans hus og alt det han eier? Alt hans arbeid har du velsignet, og hans buskap brer seg i landet. 11 Men rekk bare hånden ut og rør ved det som hører ham til, så skal du sannelig se at han spotter deg like opp i ansiktet.»

Heldigvis ser vi at Gud ikke slipper taket, eller oversikten. 
 12 Da sa Herren til Satan: «Alt det han eier, er i din makt. Men ham selv får du ikke legge hånd på.»

Men selv om Gud var der og passet på, må det ha vært vanskelig for Job  å se det, når han mister ALT, virkelig alt. Hele familien, og alt han eier. Likevel er Job trofast mot sin Gud.

Da reiste Job seg, flerret kappen sin og klipte av seg håret. Han kastet seg ned, bøyde seg med ansiktet mot jorden 21 og sa:
        «Naken kom jeg fra mors liv,
        naken vender jeg tilbake.
        Herren gav, og Herren tok,
        Herrens navn være lovet!»
    22 Tross alt som hadde hendt, syndet ikke Job og kom ikke med et eneste vondt ord mot Gud.

Jeg er så glad og takknemlig for din trofasthet Gud. Måtte jeg være trofast tilbake (som Job) også når livet er vanskelig. Takk at du alltid er der, enten jeg føler eller ikke, enten jeg ser det eller absolutt ikke ser det... Du ER trofast.