Dagens kapittel starter med en klage over Israels frafall
2 Hør, du himmel, og lytt, du jord!
For Herren taler:
Barn har jeg fostret og oppdratt,
men de har satt seg opp mot meg.
3 En okse kjenner sin eier,
et esel sin herres krybbe;
men Israel kjenner ingen ting,
mitt folk er uten forstand.
5 Hvorfor vil dere ha flere slag
siden dere stadig faller fra?
Hvert hode er sykt og hvert hjerte svakt.
Selv i klagen merker jeg Guds kjærlighet for Israel. De er hans barn, men de vendte ham ryggen. Hans lengsel er at de skal være hos ham - ikke falle fra. Men også i deres frafall, er Gud nær (om de bare vil vende om)
9 Hadde ikke Herren, Allhærs Gud,
latt noen av oss slippe unna,
da var vi som Sodoma,
da lignet vi Gomorra.
11 Hva skal jeg med alle slaktofrene
som dere bærer fram? sier Herren.
Jeg er mett av brennofferværer
og av fett fra gjøkalver.
Blodet av okser og lam og bukker
bryr jeg meg ikke om.
17 lær å gjøre det gode!
Legg vinn på det som rett er,
før voldsmannen på den rette vei,
hjelp den farløse til hans rett
og ta dere av enkers sak!
Det er ikke tradisjon som er det viktigste, men hjertets innstilling og livets handling.
18 Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren.
Om deres synder er som purpur,
skal de bli hvite som snø;
om de er røde som skarlagen,
skal de bli hvite som ull.
26 Så vil jeg gi deg dommere igjen
som dem du hadde før,
og rådgivere som i den første tid.
Siden skal du kalles
Rettferdsby og Troskapsstad.
27 Ved rett skal Sion bli forløst,
ved rettferd de som vender om.
Det her er Guds lengsel, Guds hjerte. Vår Far.
Herre, i dag takker jeg for din nåde. Takk for at du kan og vil rense mitt hjerte. Hver dag er jeg i din nåde.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar