tirsdag 6. november 2018

Jesu bønner

Luk 9;18
Da han en gang hadde trukket seg tilbake for å be, og bare disiplene var med ham, spurte han dem: «Hvem sier folk at jeg er?»

Hvem sier jeg at han er...?

Luk 9;28-29
Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite.

Noen åndelige opplevelser er virkelig ekstraordinære :-)

Luk 11;1-4
1En gang var han et sted og bad. Da han var ferdig med å be, sa en av disiplene til ham: «Herre, lær oss å be, slik som Johannes lærte sine disipler.» 2Han svarte: «Når dere ber, skal dere si:11,2 I de eldste håndskrifter står det bare: Far! La ditt navn osv. Bønnen ‘La din vilje skje på jorden som i himmelen‘ mangler i noen håndskrifter. Se Matt 6,9.Matt 6,9
Fader vår, du som er i himmelen.
La ditt navn holdes hellig.
La ditt rike komme.
La din vilje skje på jorden ¬som i himmelen.
3Gi oss hver dag ¬vårt daglige brød.
4Tilgi oss våre synder,
for også vi tilgir hver den ¬som har syndet mot oss.
Og led oss ikke inn i fristelse,

men frels oss fra det onde» 

I denne teksten legger jeg merke til at disiplene lengter etter å lære å be, når de hører og ser hvordan Jesus ber. Jeg kjenner i blant det samme, når jeg hører andre be. Noen har virkelig gaven! Det hender også at jeg ber den samme bønnen, rett og slett fordi jeg vet at bønn er nødvendig. 

Luk 22;32
Men jeg bad for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du igjen vender om, da skal du styrke dine brødre.»

Kjenner jeg blir rørt over Jesu omsorg for Peter her, og Hans støtte i bønn! Jeg kjenner meg også glad og takknemlig for at nettopp denne Jesus også går i forbønn for meg.

1. Korinter 11:24-25
takket, brøt det og sa: «Dette er mitt legeme, som er for dere. Gjør dette til minne om meg!» 25Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om meg!»

Luk 22:41-44
Han gikk fra dem, så langt som et steinkast, og falt på kne og bad: Hebr 5,7f 42«Far, om du vil, så ta dette beger fra meg! Men la din vilje skje, ikke min.» 43Da viste en engel fra himmelen seg for ham og styrket ham. 44Og han kom i dødsangst og bad enda mer inderlig, så svetten falt som bloddråper til jorden.

Luk 23;34
Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg.  
Midt i smerten hadde han likevel omsorg for andre! Gud er kjærlighet.

Luk 23;46
Og Jesus ropte med høy røst: «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.

Han ga seg selv for oss!

Joh 12;27-28
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne stunden? Nei, til denne stund skulle jeg komme. Matt 26,38f 28Far, la ditt navn bli forherliget!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har forherliget det, og skal igjen forherlige det.»

Så godt å lese dette, at Han ble trøstet fra selve himmelen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar