7 Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og dyrket Ba’al-gudene og Astarte-bildene. 8 Da ble Herren brennende harm på israelittene. Han overgav dem til Kusjan-Risjatajim, som var konge i Mesopotamia. Ham måtte de tjene i åtte år. 9 Da ropte israelittene til Herren, og han lot en redningsmann stå fram i Israel og berge dem. Det var Otniel, sønn av Kenas, Kalebs yngste bror. 10 Herrens Ånd kom over ham, og han ble dommer i Israel. Han drog ut til strid, og Herren gav kongen i Mesopotamia, Kusjan-Risjatajim, i hans hånd, så han vant over ham. 11 Siden hadde landet fred i førti år. Så døde Otniel, sønn av Kenas.
Nei, de bestod ikke testen, Men Guds trofasthet stod likevel fast.
Men så døde jo denne Otniel, og denne gode påvirkningen tok slutt.... Det samme gjorde Israels trofasthet. Også kom de i nød igjen, og enda en gang ropte de til Gud om hjelp. Og fikk det, denne gangen gjennom en skeivhendt kriger :-D Ehud (v.15)
Legg merke til hvem som ropte og fikk bønnesvar. Det var ikke de perfekte og trofaste og ivrige. Nei, det var faktisk troløse og fulle av feil. Så hva var grunnen til at Gud svarte på deres bønner? HANS kjærlighet til dem. Ufortjent og av bare nåde.
Samme nåde og kjærlighet har han gitt til oss - på tross av våre feil og mangler. Uansett hvilken situasjon jeg står i, kan jeg alltid vende meg om til Gud og rope til ham om hjelp.
Kong David sa "Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene, hvor skal min hjelp kommer fra? Min hjelp kommer fra Herre, han som skapte himmel og jord" (Salme 121)
Heb.4 sier " 16 La oss derfor med frimodighet tre fram for nådens trone, så vi kan få miskunn og finne nåde som gir hjelp i rette tid."
Herre, jeg legger denne dagen i dine hender. Takk for din trofasthet, takk for din kjærlighet. Takk for livet jeg har i deg.
Herre, jeg ber også for min familie og mine venner i dag. Velsigne dem og vær nær dem. La de få smake og kjenne at du er god.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar