Det handler ikke alltid om frykt heller, om jeg skal være helt ærlig. Noen ganger vakler jeg i min egen tro - og da er det jo ikke lett å være sterk. Andre ganger er det vanskelig å være sterk fordi jeg forstår at det jeg tror på, virker uforståelig eller rart...
Bare ta denne feiringen som vi nå står foran. Kristi himmelfarts dag. Den dagen Jesus fløy opp til himmelen mens de så på, høyrere og høyere fløy han, til han ble borte bak en sky.
Jeg kan jo forstå at noen ser rart på meg, når jeg tror på dette. Hvordan forsvarer jeg det?
Nå var det som om Den Hellige Ånd visket meg i øret
18 For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (1,Kor.1:18)
. 14 Men slik et menneske er i seg selv, tar det ikke imot det som hører Guds Ånd til. For ham er det uforstand, og han kan ikke fatte det; det kan bare bedømmes på åndelig vis. (1.Kor.1:14)
Eller som sangen sier "Det kan ei forklares men bare erfares hvor salig det er hos Jesus"
Men tilbake til dette med menneskefrykt. Da jeg leste i dagens kapittel ble jeg nesten skamfull over den menneskefrykten jeg selv hadde smakt på. For den første menigheten hadde all grunn til å frykte mennesker!
Samme dag brøt det løs en kraftig forfølgelse mot menigheten i Jerusalem. Alle unntatt apostlene ble spredt omkring i Judea og Samaria. 2 Noen gudfryktige menn begravet Stefanus og holdt en stor dødsklage over ham. 3 Men Saulus gikk løs på menigheten. Han trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel.
Tenk når motet mitt svikter på grunn av hva andre mennesker måtte tenke og mene - hvor modig ville jeg vært i den første menigheten..?
Nok en gang kjenner jeg en påminnelse, fra 5.Mos.33;25
Som dine dager er, skal din styrke være.
Og det tror jeg på!
Til tross for forfølgelsen, vokste Guds menighet. Også i Samaria. Det var det også en trollmann som ble fascinert av det disiplene gjorde. I starten ble han med og lot seg døpe. Men så ville han ha mer, og tilbød Peter penger for å få samme kraft som ham.... Det viste seg at trollmannens hjerte var et helt annet sted enn hos Jesus (fra v.20) Hans tro var teoretisk, og trengte fortsatt å vende om.
Fra v.26 kommer en utrolig tøff historie.
26 En Herrens engel talte til Filip og sa: «Gjør deg klar og dra sørover på veien fra Jerusalem til Gasa.» Dette er en øde strekning.
Han hører Gud kalle, til en øde strekning - og han går i tro! Uten å nøle :-D Og flere av oss kjenner historien om hoffmannen han møter der, som kommer til frelse nettopp fordi han møter Filip som forklarer ham Ordet der på denne øde strekningen. Og som om det ikke var nok...;
39 Da de steg opp av vannet, rykket Herrens Ånd Filip bort, og hoffmannen så ham ikke lenger. Han fortsatte lykkelig sin reise. 40 Men Filip ble sett igjen i Asjdod, og han forkynte evangeliet i alle byene han reiste gjennom, helt fram til Cæsarea.
Ikke så lett å forklare for hvem som helst det heller (leer)
Kjære Gud - i dag vil jeg be for meg selv. Styrk min tro, og enda mer mitt mot. Jeg er så takknemlig for at jeg får tro på Deg. En tro som virkelig gir liv. Jeg ber om styrket tro og mot - ikke minst til å frimodig dele denne troen med andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar