2 Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort
Jeg leste det med frykt, og ramset opp for meg selv alt jeg ikke fikk til og alt jeg gjorde galt. Jeg kom helt sikkert til å bli tatt bort...!? Og som om det ikke var nok, så skulle disse tørre grenene brenne... (v.6)
Så rart at blikket kan feste seg så veldig til denne lille setningen, når resten av kapitlet bare oser av kjærlighet og løfter. Løfter om at det HAN som gjør det mulig for meg å gjøre Guds vilje. Det er bare for meg å velge å bli i Ham. Når jeg velger å gå bort, DA dør grenen og han tar den bort.
4 Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom grenen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. 5 Jeg er vintreet, dere er grenene. Den som blir i meg og jeg i ham, han bærer mye frukt, men uten meg kan dere intet gjøre.
Nå stilles det krav (les oppfordring) til oss også, at vi gjør vår del. Men vi klarer som sagt ikke å gjøre det i oss selv på dette området. Det hele hviler på Ham og det vi kan gjøre når vi er I HAM. Det er så mye bra i dette kapitlet at jeg nesten har lyst til å sitere hele.... men oppmuntrer heller til å lese det :-D også siterer jeg budet Jesus ga oss;
11 Dette har jeg sagt dere, for at dere kan eie min glede, og deres glede kan være fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.
Kapitlet avslutter med alvor, og da handler det om valg. Egentlig føler jeg at "valg" ikke er det rette ordet. For de fleste som velger bort Gud, de gjør det fordi de ikke ser... Nå sier Jesus i dette kapitlet at de så, og likevel ikke trodde, og at akkurat DET dømte dem. Kanskje det er noe jeg ikke helt forstå her? Det er mulig. Men jeg vet også at det går an å se uten å se. Å høre, uten å høre. Rart, men sant.
Herre, takk for at jeg kan bli i deg, det ønsker jeg å velge også i dag. Å bli i deg og din kjærlighet, så den kan gjennomsyre meg og bli til liv også for andre. Herre, måtte mine øyne og ører være åpne for Deg. Hjelp meg å bli en som klarer å peke på Deg. Jeg syntes det er vanskelig. Vet ikke helt hvordan jeg gjør det rett og slett, annet enn å være åpen om hvem jeg er og hvem jeg tror på.
Hverdagen har lett for å bare gå, mens vi holder på her på hver vår flekk og bare hilser litt på hverandre i ny og ne.
Nå er vi forskjellige da. Noen virkelig ønsker å snakke med alt og alle, og vet det meste om ganske mange. Kanskje jeg skulle be for akkurat disse troende i dag? De som virkelig kan utrette noe når det gjelder å søke mennesker - være menneskefiskere. Ja, det gjør jeg.
Jeg kom til å tenke på lignelsen om talentene. En fikk 5; en fikk 2 og en fikk bare 1 (Matt.25) Nå gikk det ikke så bra med han som bare fikk 1, men om han hadde forvaltet den rett så hadde ikke mesteren forlangt mer enn 2 mot førstemanns 10. Det handler ikke om å gjøre mest, men om å gjøre det man kan - ikke sant?
Takk at du Herre, når jeg blir i deg, kan utruste meg til å bli den beste jeg kan bli. Jeg trenger ikke sammenligne meg med andre, men jeg vil gjerne bli den beste Siw :-D
V.2 sier Han og hver gren som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Amen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar