søndag 4. februar 2018

Salme 109

En veldig spesiell salme i dag. Det er ingen tvil om at David er såret og fortvilet. Han har tydeligvis møtt sterk kritikk og motstand - noe han virkelig kjenner på kropp og sjel. Også uttrykker han sine tanker og følelser gjennom denne salmen. 

En ganske annerledes måte å be på i mine øyne, men likevel så ærlig. For han uttrykker jo helt menneskelige følelser; ønske om hevn over de som gjør ondt.

Jeg tenkte først at han gjorde feil - for hevnen hører jo Herren til. Men sant og si er det jo nettopp Herren han ber til også. Han som tar imot ærlige bønner. Og om jeg selv ikke skulle våge å be slike bønner, så ser Gud likevel mine følelser.

 29 La mine fiender kle seg i skjensel
        og hylle seg i skam som i en kappe!
   
 30 Så vil jeg takke Herren med lovsang,
        midt i mengden vil jeg prise ham.
   
 31 For han står ved den fattiges side,
        for å hjelpe ham mot dem som dømmer ham.


Når jeg har lest hele salmen og sett hvilken sorg og fortvilelse David kjempet med (eller i mot...) så er det godt å se tross alt, at han likevel kan takke Gud med lovsang midt oppi dette.

David hadde lært av Moses "øye for øye og tann for tann" Det var hans holdning i tillegg til sin sterke tro på Gud.
Når Jesus kom, sa han; "Gjengjeld ondt med godt, og elsk deres fiender" (Matt 5;38-48) Det forteller mye om Guds kjærlighet på tross av hvem vi er. Guds ønske og mål om å nå alle. 

Herre, fyll meg med denne kjærligheten. Hjelp meg å virkelig elske. Takk at du ikke fordømmer når følelsene ramler inn. Du styrker, veileder og hjelper. For du elsker meg, både når jeg feiler og når jeg får det til.

Refleksjoner fra høsten 2021

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar