2.Krøn 16

Dagens kapittel fortsetter å fortelle om kong Asa. I forrige kapittel fikk Asa besøk av en Gudsmann som gjorde at kongen vendte seg om til Gud. En forvandling som ga fred i landet i 30 år. 
Etter alle disse årene med fred i Juda, ble det plutselig uro fra kongen Israel-kongen (v.1)

Kong Asa tok da kontakt med arameerkongen, og bad om hans hjelp og råd. 
Da kom det en seer til Asa og konfronterte kongen med hva Gud hadde gjort for kongen tidligere.

 8 Hadde ikke også nubierne og libyerne en veldig hær med stridsvogner og hestfolk i stor mengde? Men fordi du den gang stolte på Herren, gav han dem i din vold.  9 For Herrens øyne farer over hele jorden, så han med sin makt kan hjelpe dem som helhjertet holder seg til ham. 

Kong Asa var ikke lenger helhjertet. Han var ikke en gang halvhjertet. For da seeren kom og konfronterte ham, ble kongen sint på budbæreren i stede for å ta et oppgjør med seg selv. 

Kapitlet ender trist. For denne gangen vender ikke kongen om.

  12 I sitt trettiniende regjeringsår fikk Asa en sykdom i føttene, og den ble verre og verre. Men selv da han ble syk, søkte han ikke Herren, men bare legene. 

Det er ikke feil å søke råd hos andre. Det er ikke feil å gå til lege heller. Jeg tror på en Gud som kan lede til den rette hjelpa. Det var bare det at kong Asa ikke lenger stolte på Gud eller søkte ham. 

Når jeg leste dette, tenkte jeg på ordene Paulus skrev i 2.Tim 4;
 7 Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen.  

Dette er ikke bare et motto - jeg tror det er en viktig bønn å ha i hjertet.

Også ordene Jesus sa i Matt 6;
 33 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

Refleksjoner fra 2021 her