tirsdag 10. januar 2017

Salme 64 og 65

  2 Hør min røst når jeg klager, Gud,
        vern mitt liv mot skremmende fiender!


Slik starter dagens første salme. Nå bor jeg selv i et trygt land, og har ingen skremmende fiender på utsiden. Likevel har jeg min kamp å kjempe.... Vet du at fienden i blant kan være deg selv? 

Alle tankene, alle ordene jeg sier til meg selv. 

Når jeg er glad, og opplever mye godt rundt meg, da er gjerne tankene der etter. Og det er som å bygge gode, trygge murer. 

Men så kommer skyene, og de tunge tankene. Ja, ikke bare tunge, men også kritiske og harde. Til meg selv... 

 4 De gjør sin tunge skarp som et sverd
        og sikter på en skyldfri mann
        med beske ord som piler;


Nå skal jeg ikke påstå at jeg alltid er skyldfri.... (det er forresten ingen) men at mine egne ord i blant kan være som skarpe sverd mot meg selv, og ordene beske som piler - jo, sånn er det i blant ja. 


Jeg har en tung dag i dag som du kanskje skjønner. Men så fortsetter jeg inn i salma, og plutselig er det som om Gud selv griper inn. Han gjør faktisk det i blant!!

8 Da skyter Gud en pil imot dem,
        plutselig blir de truffet.
   
  9 Deres egen tunge har brakt dem til fall.
        Alle som ser dem, rister på hodet,


Jeg ser for meg hvordan Gud sikter på alle mine negative tanker - og sprer dem for vinden. For å vekke meg opp og tenke nye tanker.

Jeg vet ikke hvordan du har det i dag. Kanskje du har en kjempeglad dag og bare fryder deg? Så flott!! Nyt det, gled deg og syng for Gud en takkesang.
Eller du kanskje har det som jeg i dag - en av de tunge og tankefulle...? Vet du hva? Det er greit det også!! Også da kan vi komme til Gud og øse ut hva som er i hjertet. 


  11 Den rettferdige gleder seg i Herren
        og søker tilflukt hos ham.
        Alle oppriktige av hjertet
        priser seg lykkelige.


Nemlig - oppriktige!! Går det an å glede seg i Gud midt i uro og tunge dager da? Ja, for HAN er min klippe. Noe å kjenne takknemlighet og glede i - uansett.



Dagens andre salme uttrykker glede over at Gud bryr seg om oss, og ikke minst glede over hans skaperverk.

 6 Du bønnhører oss i rettferd
        med underfulle gjerninger,
        du Gud som er vår frelser,
        en tilflukt for alle land på jorden,
        selv for de fjerneste kyster.


 10 Du har gjestet jorden og gitt den regn,
        du har gjort den overdådig rik.
        Guds bekk er full av vann;
        du sørger for at kornet vokser.
        Slik legger du alt til rette:
   
 11 du vanner furene, jevner plogveltene
        og bløter opp jorden med regn;
        du signer det som gror på den.
   
 12 Du kroner året med gode gaver,
        det drypper av fruktbarhet i dine hjulspor,
   
 13 det drypper selv på øde beitemarker,
        rundt haugene er det jubel.
   
 14 Markene er kledd med sauer
        og dalene dekket av korn.
        Det lyder gledesrop og sang.



Refleksjoner fra 2020 her

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar