mandag 16. januar 2017

Esekiel 10

Overskriften på dagens kapittel er trist "Herrens herlighet forlater templet" Må innrømme at det vekket noen tanker om min egen bekymring for dagens menigheter. Det er jo dessverre en del som opplever at menigheten bare forsvinner.... men heldigvis er det også noen som vokser!

Som sagt, det var en trist overskrift. Men jeg forstod ikke så mye av kapitlet ellers.

Jeg er absolutt fascinert av Esekiel, men jeg klarer ikke å henge med i alle hans syner, eller forstå hva han egentlig deler. I alle fall ikke til nå. Jeg fikk lyst til å dele noe av dette i mine øyne, litt rare...


 12 Over hele kroppen til skikkelsene, på ryggen, hendene og vingene, og likedan på de fire hjulene, var det fullt av øyne rundt omkring. 13 Jeg hørte at hjulene ble kalt hjulverk. 14 Hver av skikkelsene hadde fire ansikter. Det første var et kjerubansikt, det andre et menneskeansikt, det tredje et løveansikt og det fjerde et ørneansikt. 

Jeg googlet litt på dette tema og oppdaget at det er en del som har prøvd å male dette, så jeg er sikkert ikke den eneste som er fascinert av det. 


Det åndelige perspektivet...? At Gud er stor, mektig, og langt over min fatteevne. Men DET visste jeg jo... :-)  Jeg kan også forstå hvorfor flere av Guds menn har bøyd seg skjelvende og redd for de mektige syn de har hatt - men så har de blitt møtt med ordene "Frykt ikke"

Tenker bl.a. på Daniel (Daniel 10;7-12) og Johannes (Åp 1;17)


Fra kap 11

Esekiel fortsetter sine syner i dagens kapittel, og denne gangen ser han til og med kjente personer.

Ved inngangen til porten så jeg tjuefem menn, og midt iblant dem så jeg Ja’asanja, sønn av Assur, og Pelatja, sønn av Benaja, som var høvdinger over folket. 

Så fortsetter profeten å profetere dom over Israel. Det er harde ord, men når profeten selv ser noe av det gå i oppfyllelse, blir han fortvilet og redd;


 13 Mens jeg talte profetisk, døde Pelatja, sønn av Benaja. Da kastet jeg meg ned med ansiktet mot jorden og ropte med høy røst: «Å, Herre Gud, vil du gjøre ende på det som er igjen av Israel?» 

Syntes dette viser profetens hjertelag. Han elsket Gud, og han elsket folket, til tross for alle domsord han måtte gi dem...

Gud kom med dom, men heldigvis også med håp og nåde. Faktisk i dette samme kapittel


 19 Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. 20 Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. 


Dette Ordet har gitt håp også til mange kristne i dag - at Gud kan forvandle hjerter.



Refleksjoner fra 2020 her


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar