onsdag 16. mars 2016

Jer.29

Det hender i blant at et kapittel kan gi både sorg og glede - i dag var et sånt kapittel.

Sorg over profetene som trodde de sto på i Guds navn og med Guds velsignelse (eller det KAN også ha vært mennesker som være mer enn de var... og hente anerkjennelse fra folket) Men så viste det seg å være både falskt og fullstendig feil. Det verste var at budskapene virket så logiske. Om en Gud som ville de skulle seire, og beholde landet Gud hadde gitt dem. Visst høres det logisk ut?

For det andre budskapet sa jo at de skulle bøye seg for en fremmed konge, ja til og med bosette seg der og gifte seg der...og ønske de fremmede godt... (var de ikke fiender, de som kom og tok dem til fange...?)
 7 Se til at den byen som jeg har ført dere bort til, må ha fred og fremgang, og be til Herren for den! For når det går den vel, går det også dere vel.
Det her ser jeg som en oppgave for oss også - akkurat der vi er!


Det jeg sørger over, er ikke dette siste. Det er bare forunderlig. Det skremmende er disse profetene som kom med feil budskap. Ja, den var ikke bare feil - den førte også til død...(v.16-20)

Det er viktig og ikke stole blindt på mennesker!! Å søke Gud i sitt eget hjerte er det viktigste av alt.
Det er HER dette kapitlet kommer med den store trøsten.

 11 For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
   
 12 Når dere kaller på meg og kommer til meg med deres bønner, vil jeg høre på dere. 13 Når dere søker meg, skal dere finne meg. Ja, søker dere meg av et helt hjerte, 14 lar jeg dere finne meg, sier Herren. 



(Refleksjoner fra 2020 her)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar