Du kan lese hele kap. her
Kan ikke si annet enn at det er et trist kapittel... de hadde alt, og mistet alt... Alt er forgjengelig (sier vel forkynneren..?) Livet er forunderlig. Alt vi strever med, alt vi legger vekt på - også glemmer vi hva som egentlig betyr noe.
Det støste budet, sa Jesus; "Du skal elske Herren din Gud, og din neste som deg selv"
Han snakket også om å ikke samle skatter der møll og rust fortærer... alt er forgjengelig. Så lite viktig egentlig - men...
Nopp - det er ikke lett detta livet :)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar