Salme 37

Dagens salme har mye godt i seg. Den kan nok leses flere ganger!

Det var litt rart å lese den i dag, rett etter et historisk kapittel i 2.Sam.15, hvor David må flykte pga sinn sønn som har gått bak ryggen hans og nå har blitt en sterk trussel mot ham. Jeg vet ikke om David skrev dette i akkurat denne samtid - men han skrev den i alle fall, midt i sine egne erfaringer. Jeg så nesten for meg at jeg oppmuntret David igjen, ved å lese for ham hva han selv har skrevet. Trøstens ord som ville passet David her og nå.

Men hvem vet - kanskje det var nettopp en slik situasjon som fikk David til å skrive denne salmen?

Bli ikke harm på dem som gjør ondt,
        misunn ikke dem som gjør urett!
     2 De visner jo like fort som gresset,
        og tørker bort som det friske grønnsvær.
     3 Stol på Herren og gjør det gode,
        så skal du få bo i landet.
        Legg vinn på troskap!
     4 Ha din lyst og glede i Herren,
        så gir han deg det ditt hjerte ønsker!
     5 Legg din vei i Herrens hånd,
        stol på ham, så griper han inn.
     6 Han lar din rettferd bryte fram som lyset
        og din rett bli som høylys dag.
     7 Vær stille for Herren og vent på ham!
        Bli ikke brennende harm
        på den som har lykken med seg,
        på den som setter onde planer i verk!
     8 Oppgi vreden, la harmen fare!
        Bli ikke opprørt i ditt sinn
        – det fører bare ulykke med seg.

Kloke ord som sikkert er vanskelig å følge midt i en slik situasjon - men sikkert godt å meditere på FØR man havner i en slik situasjon. Noe å ha med seg (det tror jeg David hadde!)

(refleksjoner fra 2019 her)