Salme 37

Det var litt spesielt å lese dagens salme, etter gårsdagens historie. David mener virkelig det han synger om, og lever etter det;

Av David.
        Bli ikke harm på dem som gjør ondt,
        misunn ikke dem som gjør urett!
     2 De visner jo like fort som gresset,
        og tørker bort som det friske grønnsvær.
     3 Stol på Herren og gjør det gode,
        så skal du få bo i landet.
        Legg vinn på troskap!
     4 Ha din lyst og glede i Herren,
        så gir han deg det ditt hjerte ønsker!
     5 Legg din vei i Herrens hånd,
        stol på ham, så griper han inn.

23 Herren gjør mannens gang stø
        når han synes om hans ferd.
    24 Om han snubler, faller han ikke til jorden;
        for Herren støtter hans hånd.

 39 De rettferdige får sin frelse fra Herren,
        han er deres vern i trengselstider.
    40 Herren hjelper og berger dem,
        frir og frelser dem fra de onde;
        for de søker tilflukt hos ham.


Jeg tenker fremdeles på David og den roen han hadde midt i sin kamp. Han hvilte virkelig i Gud, uansett hva han møtte. Jeg tror egentlig ikke det handler om å unngå følelsene. Det handler mer om å ikke gi etter for dem. Stole på Gud også når det stormer.

2.Mos 14;14 sier "Herren skal stride for dere, og dere skal være stille"

Og Klag 3;26 sier "Det er godt å være stille
        og vente på hjelp fra Herren"

Til slutt Jesu gode løfte fra Matt 11;

 28 Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. 29 Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. 30 For mitt åk er godt, og min byrde lett.»

Takk for at jeg kan få hvile i Deg Gud, uansett hvordan hverdagen måtte være.