David flykter for livet - denne gang pga sin egen sønn...
13 Det kom en mann med bud til David. Han sa: «Hver mann i Israel har vendt sitt hjerte til Absalom.» 14 Da sa David til alle de mennene han hadde hos seg i Jerusalem: «Kom, la oss flykte! På annen måte kan vi ikke berge oss for Absalom. Skynd dere av sted! Ellers skynder han seg og når oss igjen. Så fører han ulykke over oss og dreper folk i byen med sverd.» 15 Kongens menn svarte: «Som du vil, herre konge! Vi er dine tjenere.» 16 Så drog kongen av sted, og alt husfolket hans fulgte ham.
Bare ti medhustruer lot han være igjen; de skulle passe huset.... (må innrømme at jeg trakk litt på smilebåndet over denne prioriteringen)
David sender et par menn som skal late som de nå vil lyde "kong" Absalom, mens de i virkeligheten spionerer for David.
Det eneste positive man kan si om Absalom var at han var vakker - utvendig. Det var han neppe på innsiden!
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar