Elihu fortsetter sin tale i dagens kapittel. Første del minner litt om Petter Dass sin salme "Gud er Gud om alle mann var døde, Gud er Gud om alle land lå øde"
Elihu sier at Gud er den han er - enten vi viser rettferdighet eller synd. Det er jo menneskene våre liv rammer.
Et undrende ord skriver han også
Folk klager over alle som undertrykker,
og roper om hjelp mot mektige stormenn.
10 Men ingen spør: «Hvor er Gud, min skaper,
han som lar lovsang lyde om natten,
11 som lærer oss mer enn markens dyr
og gjør oss klokere enn himmelens fugler?»
samt et som er ganske kjent;
14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
ser han din sak. Bare vent på ham!
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar