Dagens kapittel fortsetter med Guds fortvilelse over et folk som verken lyder ham eller vil følge ham... Vi leser om straff og dom, men også om at Gud ønsker å spare dem.
18 Men selv i de dager, lyder ordet fra Herren, vil jeg ikke helt gjøre ende på dere
Ikke så lett å forstå alt som beskrives, men jeg aner i alle fall mer fortvilelse enn sinne. Det minner meg om Jesu ord utenfor Jerusalem "Å hvor ofte jeg ville samle dere som en hønemor samler kyllingene under sine vinger - men dere ville ikke"
(refleksjoner fra 2019 her - stoppet opp for noe helt annet denne gangen)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar