Job 35

Det lønner seg sjeldent å si noe når man er sint. Har du hørt det? Og grunnen er enkel - du kan komme til å si noe du angrer. Ja, man kan til og med si noe man ikke mener...

Jeg tror Elihu er mektig irritert når han i dagens kapittel sier; 

Elihu tok igjen til orde og sa:
     2 Du som sa: «Jeg er rettferdigere enn Gud,»

16 da åpner Job munnen til ingen nytte
        og kommer med mye uvettig snakk.

Job har holdt fast ved at han er rettferdig, men jeg har ikke sett noe sted at han mener om seg selv å være mer rettferdig enn Gud?
Men jo mer Job holder fast ved sin rettferdighet, jo mer irritert blir vennene. Det er liksom ikke mulig at Job kan være uskyldig. For loven sier klart at den som holder den skal det gå godt med, og de som bryter den skal det gå dårlig med...

Jeg må innrømme at jeg undrer selv på hvorfor dette hender... Det er nesten så Gud svarer meg med en gang, ved å minne meg om Joh 9;

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind.  2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?»  3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Det skjedde for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.

Da tenker jeg plutselig annerledes, og oppdager at Gud er med Job også nå, enda han i sin fortvilelse ikke ser det. Gud har kontroll og har ikke tenkt å svikte Job. Men det er hva Job selv er redd for... at Gud har sviktet ham. Det oppleves så veldig ufortjent.

Elihu vet ikke hva han snakker om, når han snakker om Job. Men ett lite ord glimter han likevel til med. 

  14 Selv når du sier at du ikke ser ham,
        ser han din sak. Bare vent på ham!

Nå tror jeg ikke Elihu legger samme innhold i dette som jeg. Han tenker antagelig at Gud ser Jobs fall som han selv ikke innrømmer. Men det spiller ingen rolle om han mener det. Ordet er uansett godt, mener jeg. For Gud er en Gud som ser ALT, uten å fordømme. Han vil frelse og gjenopprette. Elihu har i alle fall rett i dette; Gud ser Job sin sak :-D

Herre, takk at Du ser oss hele tiden, også når vi ikke ser Deg...
Jeg må innrømme at jeg lengter etter å se mer av Deg. Men så godt det likevel er, å hvile i at Du er her, nær meg.

(refleksjoner fra 2019 her)