Matt 11

Utrolig mye bra i dette kapitlet

Det mest spennende var dette

Det er om ham dette er skrevet:
        Se, jeg sender min budbærer foran deg,
        han skal rydde veien for deg.
    11 Sannelig, jeg sier dere: Blant dem som er født av kvinner, har det ikke stått fram noen større enn døperen Johannes. Men selv den minste i himmelriket er større enn han. 12 Fra døperen Johannes’ dager og like til nå blir himmelriket stormet, og de som stormer det, river det til seg.

Tror ikke vi helt kan fatte hva som skjedde her, hvor stort det var. ser for meg at Gud virkelig fryder seg.

Det er mye jeg selv ikke forstår heller. bl.a. Jesu beskrivelse av hvordan gud har åpenbart det for de enfoldige, og skjult det for den vise.
Har han bokstavelig skjult det for dem, eller er det av naturlige grunner vanskeligere for dem å forstå det? Jeg kjenner jeg blir litt provosert og undrende i alle fall, Over hvem Gud er - dersom han er en som skjuler det for noen, og åpenbarer det for andre. er Han rettferdig da?
Eller er det bare slik at Han skjuler det så lenge han ser at menneskene er egenrettferdige og ikke leter på rette sted...?

Jeg smiler litt av meg selv og vet at Gud er Gud - uansett. det er ikke mulig å forstå Ham. men jeg kan tro ham, og stole på at Han er rettferdig, som han sier at Han er. Men jeg innrømmer at det av og til er vanskelig. Som når min søster snakker for mye om å være utvalgt..... for eksempel ..
en rettferdig Gud kan jo ikke utvelge noen, og forkaste andre - i alle fall ikke når Han i utgangspunktet sier at Han har elsket hele verden så høyt at Han ga Jesus - for at hver eneste en som tror på Ham skal bli frelst. Det står ikke der i alle fall at Han elsket de utvalgte så høyt at Han ga sitt liv for de utvalgte...

Jaja - skal ikke skli ut på dette... jeg ser det Gud, at jeg er 100 prosent menneske...og tenker som et menneske. jeg vet at jeg bare forstår stykkevis og delt. derfor velger jeg å ha tillit til Deg.


Det var forresten en ting til som forundret meg i dette kapitlet. Jesus refset de byene der det var gjort mest undere - fordi det var få der som var kommet til tro. Man skulle jo tro at alle undere fikk dem til å tro på Gud - men det ser ut til å ikke ha den virkningen.
Vi ber om nådegaven til å helbrede, og tror at mange vil komme til våre møter og bli frelst da - men det er kanskje ikke den viktigste gaven likevel...?


(refleksjoner fra 2019 her)