Du kan lese hele kapitlet her
Ganske interessant å lese i forhold til kulturhistorie. Hanna, som sørger så dypt over å ikke ha fått barn, ber Gud om en sønn. jeg vet ikke helt hvorfor hun sier at sønnen hun da får, skal gis tilbake til Gud så fort han er avvent. Nå står det ikke hvor gammelt barnet er når det er avvent, men det står i alle fall at han enda var en liten gutt.
Hanna holder sitt løfte, og gir gutten sin til presten. For meg er det så stort at hun faktisk klarer å holde løftet sitt. Det må ha kostet henne mye, Samtidig som jeg aner at det å være barnløs var så stor smerte å bære på at dette kanskje var mindre tungt å bære på?
(refleksjoner fra 2019 her)
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar