Du kan lese hele kapitlet her
Historien om Mikas helligdom fortsetter. De levde uten frykt og bekymringer - uten å forberede seg på å kunne miste alt... noe de også gjorde.
Som jeg kommenterte til Dom 17, så forundrer det meg hvor lett påvirkelig denne presten var. Eller kanskje han rett og slett var redd for å vise, eller stå for hva han mente?
Dette med gudebildet overrasket meg også... helt til jeg tok fram ettbinds bibelkommentar (Lunde Forlag) som nevner "religionsblandingen" og at de gjorde som de ville. De spurte ikke Herren om råd...
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar