Du kan lese hele kapitlet her
Abraham trodde ikke de var gudfryktige i det fremmede landet - faktisk tok han det for gitt at de ikke var det. En feil flere andre kristne også har tatt, vil jeg si. Ikke minst når det gjelder dom mellom kirkesamfunn!
Så jeg vil vel si at Abraham fikk seg en lekse i mer enn å stole på Gud. Han hadde jo lovet å være med Abraham, men han våget visst ikke helt å stole på den beskyttelsen, og valgte derfor å komme med en halv sannhet.
Den halve sannheten er forresten vanskelig både å forstå og å "svelge" Men kulturen må jo ha vært en annen den gangen. For Abraham er ikke redd for å fortelle det - at hans kone også er hans halvsøster....
Jeg grunner på Din høye herlighet og ære, og på Dine underfulle Ord. (Salme 145;5) Når jeg vandrer etter Dine lovbud er jeg glad som om jeg hadde all rikdom. Jeg vil grunne på Dine påbud og tenke på Dine stier. Dine forskrifter er min lyst og glede, jeg glemmer ikke Dine Ord. Gjør vel mot Din tjener så jeg kan leve og holde Dine Ord. Lukk opp mine øyne så jeg kan se de underfulle ting i Din lov (Salme 119;14-18)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar