1.Mos.4

Hele bibelteksten her

Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? 7 Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»


Det er ikke for ingenting at Paulus legger vekt på glede. "Gled dere alltid, jeg kan ikke få sagt det mange ganger nok - og det er det tryggeste for dere" (Fillip 3;1)
Sinne, bitterhet, hat, bekymring - følelser som bare spiser en opp innenfra.. og ødelegger. Man kan ikke hindre at disse følelsene kommer. Det er ofte helt naturlig at de kommer. Problemet oppstår når man holder fast ved dem - gir dem makt. Det fører aldri til noe godt.

Glede derimot, er helse for hele meg. Kong Salomo skriver også noe om det i Ord 22 "Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben."

Stusset litt over det siste verset "Set fikk også en sønn og gav ham navnet Enosj. På den tid begynte de å påkalle Herrens navn."
 
For meg ser det ut som om Gud var en viktig del av hverdagen hele tiden. Likevel står dette..? Påkalle Herrens navn? Hva endret seg her tro?


(bloggpost på samme kapittel fra 2018)