Kong Salomo

Tenk at Gud spurte kong Salomo "Hva vil du Jeg skal gjøre for deg? Hva ønsker du deg?"  Etter å ha fulgt David tett, tror jeg Gud lengtet etter det samme samfunnet med Salomo. Og da han ba om visdom, likte Gud det - og ga ham overflod av både visdom, rikdom og alderdom.

Salomo levde et storslått liv. Han æret Gud med både tempel og en fantastisk bønn under innvielsen av dette. Og han la ikke skjul på hvor visdommen hans kom i fra. Han æret også Gud med dette.

Derfor er det så trist å lese slutten på denne historien, der Salomo (i mot både side egne råd, og i mot Guds råd) lar seg forføre og hengir seg til fremmede guder.

Det har vært vanskelig å forstå syntes jeg. Ikke at jeg dømmer ham - for det ER faktisk lett å la seg forføre om man ikke er på vakt. Men han som hadde så mye visdom, hvordan var det mulig? Og han som hadde fått så mye av Gud, hvordan kunne han? Dømmer jeg ham? Nei - jeg lurer virkelig på hva som hendte.

Nå skal jeg ikke påstå at jeg har funnet svaret på Salomos gåte, men i dagens refleksjon var det plutselig noe som gikk opp for meg. Har du lagt merke til forskjellen mellom salmene og Salomos ordspråk? Ja, forkynneren også egentlig. 

Salmene oser av kjærlighet - både til Gud, og fra Ham. Gjensidig kjærlighet.

Salme 18;20
Han førte meg ut i åpent land og fridde meg ut, for han har meg kjær.

Salme 18;1
Herren, min styrke, Deg har jeg kjær.

Mens ordspråkene er (etter min mening) mer opptatt av å være klok og følge visdommen. Ikke være en dåre og følge den onde vei. Jeg tror rett og slett at Salomo som hadde så utrolig mye, manglet den gjensidige kjærligheten til Gud. 

Salomo skrev riktignok i Ord 3:3 "La ikke kjærlighet og trofasthet vike fra deg, bind dem om din hals og skriv dem på ditt hjertes tavle!" Men hovedtyngden ligger likevel på hvordan livet bør leves.
Selv den mektige bønnen og alle ofringene Salomo gjorde ved innvielsen av templet handlet om å ære Gud og om at Han måtte høre alle deres bønner. 

Litt tankevekkende da, at da jeg leste denne bønnen så beundret jeg den veldig, og det var så godt å lese bønnen om at Gud måtte høre - selv på fremmede som måtte søke Ham. Og visst er det en bra bønn!
Jeg så ikke at den manglet noe... 
Må jo reflektere litt over mine egne bønner også da. Hvor ofte takker jeg for Guds kjærlighet? Eller proklamerer min kjærlighet til Ham?
(Psst - ikke fordi jeg må - men det måler jo temperaturen på min hjerteforhold til Ham, ikke sant?)

Gjennom forkynneren ser det også ut til at Salomo strever med depresjon, og oppdager at livet ender ganske likt, uansett hvordan man lever. Han som hadde vært så opptatt av visdom, undrer seg på hvor mye det egentlig betydde (om jeg forstod ham rett)

David derimot, ble desperat om han ikke kjente Guds nærvær og kjærlighet. Da søkte han den aktivt. Det var det viktigste for ham. 

Og Jesus underviste nettopp dette - at kjærligheten er det største og viktigste av alt. Matt 22;37-40 sier

Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand.

Dette er det største og første bud. Men et annet er like stort: Du skal elske din neste som deg selv.

På disse to bud hviler hele loven og profetene.

Tenker på lovsangen som sier "Kjærligheten tvang Deg til korsets tre, ikke spikrene i Dine hender" Gud ER kjærlighet.

Midt i alle bud og regler som vi hører, er det ingenting som er viktigere å ta til seg enn nettopp dette. Vite at du er elsket. Og elske tilbake. Ta vare på kjærligheten.

Rom 8;38

38 For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, 39 verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. 

For så høyt har Gud elsket verden.. Joh 3;16

Jeg elsker fordi Han elsker meg først.. 1.Joh 4;19

Ett av de mest kjente vers fra Salomos visdom, er dette;

Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det. Ord 4;23
Det er sant, men Jesus pekte på noe som minst like viktig i Åp 2

2 Jeg vet om dine gjerninger; du har arbeidet, og du har holdt ut. Jeg vet også at du ikke kan tåle de onde. Du har prøvd dem som kaller seg apostler, men ikke er det, og du har funnet at de er løgnere. 3 Du har holdt ut; du har tålt mye for mitt navns skyld og ikke gått trett.

4 Men dette har jeg imot deg, at du har forlatt din første kjærlighet. 5 Tenk på hvor du stod før du falt. Vend om og gjør igjen dine første gjerninger! 

Ta imot kjærligheten
Ta vare på kjærligheten
Gi kjærlighet tilbake

Disse ordene skulle jeg gjerne ha skrevet opp i en sirkel :-D for de henger tett sammen.