Selvransakelse før jeg ransaker andre...

 Jeg må dele litt mer om Job og vennene hans. Selv om Job møter mye motstand, sier han i Job 19

25 Jeg vet at min gjenløser lever.

Som den siste skal han stå fram i støvet.

26 Når huden er revet av meg og kjøttet er borte,

skal jeg se Gud.

27 Mine øyne ser,

det er jeg som får se ham,

ikke en fremmed.

Mitt indre fortæres av lengsel!

Det er godt at han holder fast ved dette! Ikke minst når vennene dømmer ham og kommer med vonde påstander om at han selv er skyld i alt som har hendt ham... Job kjemper i mot og svarer dem blant annet;

28 Dere sier: «La oss jage ham.

Årsaken finnes hos ham.»

29 Frykt heller selv for sverdet;

for sverdet brenner mot urett,

og dere skal få kjenne at det finnes en dom.

Da hender det noe spesielt syntes jeg, i neste kapittel. 

1 Da tok na'amitten Sofar ordet; 2 Derfor driver mine urolige tanker meg til å svare, på grunn av opprøret i mitt indre. 3 Denne vanærende irettesettelsen har jeg hørt, og min ånd får meg til å svare ut fra min forstand"

Han ble opprørt? Og vanæret? Jeg må nesten lure på om han ser seg selv?

Eller kanskje jeg skal lære av dette i stedet. Han er så opptatt av at Job skal innse sin feil, at han ikke ser sin egen. 

Minner meg om noe Jesus sa i Matt 7

3 Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? 4 Eller hvordan kan du si til din bror: ‘La meg ta flisen ut av øyet ditt’ når det er en bjelke i ditt eget øye? 5 Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.

Det er nok viktig å reflektere over eget liv og egne motiver før jeg dømmer og irettesetter andre. Jeg tror også at den beste måten å veilede andre på, er å selv være et forbilde. 

Jeg tenkte et øyeblikk at jeg ikke er det beste forbilde... føler jo ofte at jeg kommer til kort. Kanskje det ikke er helt rett å koble inn dette; men det var som om jeg bli minnet om at vi er skapt i Guds bilde. Det er ikke noe dårlig bilde :-D HAN har skapt oss i sitt bilde. HAN vil forme og veilede oss. HAN som er vårt store forbilde.

Jeg tenker også på et vers jeg ofte siterer, som er både min lengsel og min bønn. Også i dag!

4 Herren Gud har gitt meg disiplers tunge

så jeg kan styrke den trette med et ord.

Morgen etter morgen vekker han mitt øre

så jeg kan høre på disiplers vis.

Jeg ber for dagen i dag!