Bevar ditt hjerte

 I Job 11 kommer den tredje vennen for å "trøste" og formane Job. De er alle enige om at noe må det være som har forårsaket Jobs lidelse... og de mener Job selv må ta tak i dette. Men Job er uskyldig, og deres tale til ingen hjelp. Fortsatt er Job, midt i sin lidelse, likevel sterk nok til å stå imot dem og sier;

Job11;2 og 4
Ja, dere er i sannhet det rette folket, og med dere vil visdommen dø ut
Jeg er en som blir spottet av sine venner
Job 13;5 
Kunne dere bare tie helt stille, det ville tjene til visdom for dere.

Også sier han noe helt utrolig i v.15 og 16

Se, selv om Han slår meg i hjel vil jeg stole på Ham. Han skal også bli min frelse.

Bibelleseplanen går så til 1.Kor 4, og dette ble spennende syntes jeg. For her tar Paulus opp dette tema om hva vi bør gjøre med hva andre sier;
v.3 "Men for meg betyr det lite om jeg blir dømt av dere eller av en menneskelig domstol. Heller ikke dømmer jeg meg selv. Om meg selv vet jeg jo ikke noe, men dermed er jeg jo ikke rettferdiggjort. Den som dømmer er Herren. Dom derfor ikke noe før tiden, før Herren kommer. Han skal føre det som er skjult i mørket fram i lyset og åpenbare hjertenes tanker. Da skal den enkelte få sin ros av Gud.

"For meg betyr det lite" sa Paulus
"Med dere dør visdommen" sa Job. Eller som han sa i Job 6;7 "Min sjel nekter å være ved dette, det er som bedervet mat for meg"

Jeg skal innrømme at jeg ikke alltid er like sterk. Hva andre måtte si, tenke og mene kan fort påvirke meg. Derfor er det viktig å gjøre som disse heltene gjorde. Løfte blikket til Han som forstår og vet alt. Til Han som kan hjelpe. Det er viktig å reflektere og ta tanker til fange som vil skade og ødelegge. Og helte liv og salve fra Han som kan lege.

Nå er det ikke bare kritikk som kan skade og ødelegge. Det nevner også Paulus i dette kapitlet. Her var det mennesker som hadde blitt litt høye på pære, eller oppblåste som Paulus uttrykte det. Da sier Paulus i v.7 

"For hvem gir deg noe fortrinn? Hvis du nå virkelig har fått det, hvorfor skryter du, som om du ikke har fått det?"

Alt jeg er og har, er en gave. En Guds velsignelse. Og frelsen er jo av bare nåde!

Jeg har lyst til å avslutte med at det er viktig å ta vare på tanker og sinn. Reflektere over det vi hører og sier til oss selv i tankene. Trenger jeg å rydde og sortere litt? Hva bør jeg ta vare på, hva bør jeg forkaste? Noe jeg trenger å endre på?

Kong Salomo sa "Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det" Ord 4;23

Og Paulus sa i 2.Kor 10;5 "Ta hver tanke til fange under lydighet mot Kristus"

og til slutt det han sier i Fil 4;7  "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus."

Dette siste Ordet blir min bønn, både for deg og meg i dag.