Unnskyldninger...

 Det er litt skummelt egentlig, hvor lett det er å komme med unnskyldninger - eller enda verre; skylle på andre for at ting er som det er. 

Fariseerne fikk ofte gjennomgå når de utfordret Jesus. Det fantastiske med Jesus er likevel at Han ser til hjertet og ikke grer alle under én kam (som vi sier) Jeg tenker på hvordan han tok i mot fariseeren Nikodemus og takket ja til middag hos fariseeren Simon.

(Luk 11) 38Men da fariseeren så at han ikke vasket seg først, før måltidet, undret han seg. Matt 15:2. Mark 7:3. 39Men Herren sa til ham: Nå, dere fariseere! Dere renser beger og fat utvendig. Men innvendig er dere fulle av rov og ondskap. Matt 23:25,26. 40Dårer! Han som skapte det utvendige, har han ikke også skapt det som er innvendig? 12:20. 1Kor 15:36. 41Men gi det som er inni, til almisse, og se, da er alt rent for dere! 12:33. Jes 58:6 ff. 42Men ve dere, fariseere! For dere gir tiende av mynte og rute og alle slags hagevekster, og forsømmer rettferd og kjærlighet til Gud. Dette burde gjøres og det andre ikke lates ugjort.4Mos 18:21. Hos 6:6. Mika 6:8. Matt 23:23. 43Ve dere, fariseere! For dere elsker de fremste setene i synagogene og vil gjerne at folk skal hilse på dere på torget.

 45Da tok en av de lovkyndige til orde og sa til ham: Mester! Når du sier dette, krenker du også oss.

46Men han sa: Ve også over dere lovkyndige! For dere lesser tunge byrder på menneskene, byrder som de vanskelig kan bære, og selv rører dere ikke byrdene med en finger!

52Ve dere lovkyndige! For dere har tatt kunnskapens nøkkel. Selv har dere ikke gått inn, og dem som var i ferd med å gå inn, har dere hindret. Matt 23:13. 53Da han var kommet ut derfra, begynte de skriftlærde og fariseerne å trenge hardt inn på ham og spørre ham ut om mange ting. 54For de lurte på ham for å fange ham i noe av det han sa.

Jesus pekte på noe alvorlig, noe de burde reflektere over. Og hva gjør de? Det helt velkjente... finne noen å skylle på. Finne unnskyldninger så de ikke trenger å omvende seg. De lette etter feil hos Jesus.

Det var faktisk en ting til jeg la merke til i denne teksten. Jesus ropte ut dette til fariseerne, også var det noen andre som ble støtt på deres vegne. Men da gjorde Jesus dem oppmerksom på at også de hadde noe å reflektere over og vende om fra (v.45)

Ingen av oss vil være en fariseer... eller lovkyndig i denne sammenheng. Men det betyr ikke at dette ikke gjelder oss. 
Det som er viktig å tenke på når Jesus roper ut om disse tingene, så handler det ikke først og fremst om å dømme eller "stemple" - det er et rop som "varsko her". Et rop om at omvendelse og overgivelse er viktig. At det inder teller så mye mer enn alt det alle andre ser.

Igjen tenker jeg på budskapet Jesus hadde til Nikodemus. Tenk at nettopp fariseeren Nikodemus fikk dette Ordet som kalles "den lille bibel". Han fikk frelsesbudskapet! For så høyt har Gud elsket verden (og deg Nikodemus) at Han ga sin sønn den enbårne, for at hver den (også du Nikodemus) som tror på Ham, ikke skulle gå fortapt men ha evig liv. (Joh 3;16)

Og nettopp dette er hele poenget! Omvendelse og FRELSE! Da er det viktig å ikke gjøre som fariseerne og de lovkyndige gjorde her - lete etter feil hos alle andre så de selv kunne føle seg bedre og bare fortsette som før.

Åh Jesus - takk for at Du vil ha alenetid med meg. Med hver enkelt. Du som kan frelse, lege og veilede. Jeg ber for dagen i dag. Måtte jeg være lydhør for Deg når Du vil veilede meg. Måtte jeg se hva jeg trenger å omvende meg fra, eller vende meg til. Takk for Din nåde! For livet i Deg.