Ransak mitt hjerte..

 I dag har jeg en litt vanskelig tekst.. likevel velger jeg å dele den. Bibelen er stappfull av løfter og velsignelser, håp og frelse og ikke minst kjærlighet! Men den inneholder også tankevekkende formaninger og råd. Og jeg trenger det hele, sant? 

Samme er det med mitt bilde av Gud. Gud er 100% kjærlighet. Men Han er også hellig, og tåler ikke synd og ondskap. Tenk da hvilken nåde det er at Han sendte Jesus som soning for våre synder! Han tåler ikke synd, men Han elsker synderen. 

Dagens ord var Mika 3, og her leser vi;

9Hør dette, dere høvdinger over Jakobs hus og dere dommere for Israels hus, dere som avskyr retten og gjør kroket alt det som er bent, Jes 1:23. Amos 5:7. 10dere som bygger Sion med blod og Jerusalem med urett! Jer 22:13. Hab 2:12. 11Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger. Og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss. Esek 22:26,27. Sef 3:3 ff. 12Men for deres skyld skal Sion pløyes som en åker, og Jerusalem skal bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde åser. 

De trodde på Gud, i alle fall med sine lepper.. De profeterte og stolte på Gud - tilsynelatende. Men så oppdager vi gjennom teksten at deres hjerte var hos pengene... Ja, det var faktisk så ille at dersom de ikke fikk penger, så profeterte de dom. De fulgte pengene - ikke Gud.

5Så sier Herren om de profetene som fører mitt folk vill, som roper når de har noe å tygge med sine tenner: Fred! Men mot dem som ikke gir dem noe i munnen, roper de ut en hellig krig.

Altså - sånn gjør jo ikke vi?!
Nei, men som jeg skrev litt om i går, så er det ofte noe vi kan reflektere over likevel. Angår dette oss?

Det er sikkert flere ting jeg kan reflektere over, men jeg ser i alle fall to ting. Det ene er
Hvor er min tillit og tro?
Og hvem vil jeg velsigne..?

Jeg tror jo at min tillit er til Gud. Samtidig vet jeg at min trygghet også er avhengig av økonomi. Altså gir penger meg trygghet. Men hva skjer om jeg skulle miste alt? Da håper jeg og tror på Han som er evig. Jeg kan bli testet på det - det vet jeg. Penger varer ikke evig. Men HAN GJØR!

Og hvem vil jeg velsigne? Åh det er så lett å velsigne dem jeg er glad i. Men de som er en utfordring for meg? 
Jeg skal fortelle en liten historie, enda jeg skammer meg over den må jeg innrømme. Jeg elsker å plukke blåbær, og det beste jeg vet er å dele dem med min herlige svigerinne. Nå skal det sies at hun faktisk trenger dem for helsa sin skyld også, men å dele med henne er en glede. Jeg har likevel mye blåbær igjen. Jeg elsker jo også blåbær og baker stadig muffins som jeg igjen deler med andre. Som jeg er glad i. 
Her om dagen var det en som spurte om å få blåbær av meg. En som ikke er så høyt oppe på min liste. Og det første jeg tenkte "Det der syntes jeg var litt... frekt?" også sa jeg "Dessverre, jeg baker så ofte muffins som jeg deler med familie og venner, så jeg trenger det jeg har"

Jeg kjenner meg igjen i teksten. Øser velsignelser over dem som gir meg noe tilbake. Mens de som ikke gir meg noe... 
Kjære Gud - takk for at Du viser meg mitt hjerte. Jeg ønsker det! For jeg vil jo bli mer lik Deg - og dette er absolutt ikke hva Du ville svart! Tilgi meg Herre - det vil jeg endre!

Jesus sa faktisk "Om dere elsker dem som elsker dere tilbake, er det noe å rose dere av?" Nopp - absolutt ikke. Det er jo lett som plett. Det er når det koster litt mer, at det ligger velsignelse i det. 

Jeg ber for dagen i dag!