Omsorg for ANDRE

 Luk 19 beskriver palmesøndag

35Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot Jesus sette seg opp. 36Og der han red fram, bredte folk ut kappene sine på veien.

37Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele mengden av disipler i sin glede å lovprise Gud høylytt for alle de mektige gjerningene de hadde sett. De ropte:

38 Sal 118,26; Luk 2,14 19,38 Velsignet … navn! Lovprisningsropet er fra Sal 118,26, men her er ordet «kongen» føyd inn. Jf. Joh 12,13; Sak 9,9. «Velsignet er han, kongen,

som kommer i Herrens navn!

Fred i himmelen

og ære i det høyeste!»

39Noen fariseere i folkemengden sa til ham: «Mester, tal disiplene dine til rette!» 40Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»

Da jeg leste dette, tenkte jeg på hvilken stor forskjell det ble på denne dagen, og skjærtorsdagen. Da ropte de noe helt annet.
Men så ser vi at det var disiplene som ropte og sikkert fikk flere med seg i dette gledesropet. For fariseerne var tydeligvis fortsatt skeptiske.

Det var ikke de samme som satte i ropene skjærtorsdag. Da var det fariseerne som fikk med seg mange på å rope det stikk motsatte.

I begge tilfeller lot de seg påvirke. Jesus advarte om dette flere ganger. At det var lett å fare vill...

Vi mennesker er dessverre lette å påvirke. Hvem og hva påvirker meg?
Jeg trenger så absolutt Den Hellige Ånd som både kan veilede og åpenbare. Og fremfor alt, Jesu blod som kan rense, frelse og beskytte. 

Rett etter at Jesus ble hyllet palmesøndag (Han visste hva som ventet Ham!) så leser vi dette;

Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den 425 Mos 32,28f; Luk 8,10 og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for øynene dine.

Jesus, som selv skulle lide og dø for vår skyld - Han var også i dette øyeblikket opptatt av hvordan andre hadde det. Hele tiden andres beste for øye. Tenk hvilken omsorgsfull Far vi har?!

Enda Jesus visste at det var skjult for deres øyne (som Han beskrev her) ga Han ikke opp. Dagens kapittel avslutter slik;

45 19,45 tempelplassen forgården foran tempelet. =Guds bolig. Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 46Jes 56,7; Jer 7,11 Han sa til dem: «Det står skrevet:

Mitt hus skal være et bønnens hus.

Men dere har gjort det til en røverhule.»

47 20,19; 21,37; 22,2.53 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 48Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.

Det får meg til å tenke på det Jesus sa om Sakkeus (dagens kapittel faktisk) "For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.»

Jesus gir ikke opp. Han visste at Den Hellige Ånd kunne åpenbare det for de som tar imot. At Den Hellige Ånd vil minne dem på hva Han har undervist og sagt.
Jeg tenkte også på at Jesus ikke var redd for hva de måtte mene om det Han sa. Og motstanden leser vi jo om. Jeg har mye å lære av Jesus!

Jesus, takk for en ny dag. Takk for Din omsorg for meg og mine! Jeg ber om at også mitt hjerte i enda større grad må være der for andre! At mitt mot til å fortelle om deg også må bli større.