Når det stormer

 I dag dukket det opp en lovsang jeg virkelig trengte... Jeg hørte mye på den for noen år siden. Da var det konflikter rundt meg som gjorde meg fortvilet. Åh så godt det var da å synge om vår faste klippe. JESUS.

I dag er situasjonen en helt annen. Joda, konflikter er det, men de blir små i forhold til situasjonen i Israel. Helt ærlig, så gjør det meg redd. Det er ikke tanken på himmelen som skremmer. Den er jo bare god! Det er alt som skjer i mellomtiden. Og ikke minst, tanken på alle som ennå ikke tror. Og min egen tilkortkommenhet. Da jeg skulle dvele ved Ordet i dag, tenkte jeg på at jeg ofte finner en Gud som passer inn i min hverdag. Hva når hverdagen blir snudd på hodet? Og hele situasjonen er annerledes enn den noen gang har vært?

Da jeg lyttet til sangen oppdaget jeg at den sang om mer enn "alle konflikter" Den sang også rett inn i denne situasjonen.

..... Du er en borg for mine tanker

Du er mitt skjold, Du er mitt anker

jeg holder meg fast til Deg

Du gir meg fred selv om det stormer....

I Luk 21 sier Jesus 

25 Det skal vise seg tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden skal folkene bli grepet av angst og fortvilelse når hav og brenning bruser. 26 Mennesker skal forgå av redsel og gru for det som kommer over jorden. For himmelrommets krefter skal rokkes. 27 Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen med stor makt og herlighet. 28 Men når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær.

Løfte mitt hode? Kjære Far, det er så vanskelig. 
Det er som Du minner meg på noe jeg ofte har vitnet om. "Da jeg trodde jeg måtte slippe taket, da holdt Han fast i meg" Jeg trengte den erfaringen nå. Takk at Du er trofast og holder Dine løfter! Du som er mitt anker. 
Herre, jeg kommer fram til Deg med alle mine. Jeg vet ikke hva som må til, men Du Herre, kjenner dem. Rop på dem Herre! Dra dem til Deg som Du holder meg fast til Deg. Jeg elsker Deg!