Hva justerer jeg hjertet mitt mot?

 Jeg hørte en andakt i dag som stilte et viktig spørsmål. 

Justerer du hjertet mot hva verden tenker og mener er normen?
Eller justerer du hjertet mot Guds ord?
Blir jeg mer og mer lik verden?
Eller er jeg mer lik det Gud hadde ment jeg skulle være? Et Guds tempel?

Etter at jeg hadde hørt andakten, gikk jeg til min egen plan. Og dagens tekst lød blant annet slik fra profeten Amos 5;

4For så sier Herren til Israels hus: Søk meg, så skal dere leve! 5Mos 4:29. 1Krøn 28:9. Jes 55:6. Hos 10:12. Sef 2:3.

5Søk ikke til Betel, og kom ikke til Gilgal, og dra ikke over til Be’er-Sjeba! For Gilgal skal bli ført i fangenskap, og Betel bli til intet. Hos 4:15. 6Søk Herren, så skal dere leve! 

Men skal vi streve? Er ikke alt av nåde? Det pleier å være det første spørsmålet som dukker opp når dette tema er på banen. Jovisst er det hele av nåde. Samme hvor mye jeg strever kan jeg aldri gjøre meg fortjent til verken frelse eller Guds gunst. Så hva handler det om da?

Å være åpen, både for Guds nåde og for Hans Ord. Som Paulus også rådet kolosserne til (Kol 3);

Er dere da reist opp med Kristus, så søk det som er der oppe, hvor Kristus sitter ved Guds høyre hånd.  2 La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden. 

Det er en balansegang som i blant kan være vanskelig å finne - det må jeg innrømme. Jeg tror det viktigste er å finne rett fokus. Guds nærvær og Hans kjærlighet. Han som ikke forakter et nedbrutt hjerte. Han peker ikke først og fremst på dine og mine feil - han peker ut hvilken vei som er best for oss. Ha frelste oss nettopp fordi vi ikke kunne frelse oss selv. Det kan jeg fremdeles ikke gjøre. 

Kjære Far, det er ikke lett å forklare. Og i blant ikke lett å forstå. Men takk for at Du er Underfull Rådgiver, veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. 

Jeg ber med salme 119

10 Jeg søker deg av hele mitt hjerte,
          la meg ikke gå meg vill, bort fra dine bud!
    11 Jeg gjemmer ditt ord i hjertet
          så jeg ikke skal synde mot deg.
    12 Velsignet er du, Herre!
          Lær meg dine forskrifter!

18 Åpne øynene mine så jeg kan se

          det underfulle i din lov!

 105 Ditt ord er en lykt for min fot
        og et lys på min sti.