Ydmykhet

 Esekiel 46 åpnet slik

1Så sier Herren Gud: Porten til den indre forgården, den som vender mot øst, skal være lukket på de seks arbeidsdagene. Men på sabbatsdagen og nymånedagen skal den åpnes. 246,2 fyrsten Israels konge. >12,10. Når fyrsten kommer utenfra gjennom forhallen i porten, skal han stille seg ved en av portstolpene. Mens prestene bærer fram hans brennoffer og fredsoffer, skal han bøye seg og tilbe på terskelen i porten og så gå ut. Porten skal ikke lukkes før om kvelden. 3Folket i landet skal tilbe Herren ved inngangen til denne porten på sabbatene og nymånedagene.

Sabbaten er ikke noe vi snakker særlig om, og det overrasker meg egentlig. For den hadde en svært viktig plass gjennom både gamle og nye testamentet. Det nærmeste vi kommer "sabbat" hos oss, er kanskje søndagen som i gamle dager skulle være hellig. Men hvor hellig er den egentlig i dag...?

Jeg kjenner en lengsel etter å ta den opp igjen. Ikke som en regel jeg MÅ følge, men som noe tapt jeg ønsker å finne igjen. Jeg tror kanskje den er en viktig nøkkel i bønnelivet. Sette av bestemt tid til bønn og faste. I det minste sette av kvalitets- og alenetid til bønn.

Jeg undret meg også over dette siste verset jeg tok med her. De som søkte Guds nærvær og tilgivelse skulle komme fram til den åpne porten, men ikke gå inn. De skulle bøye seg helt ned til dørterskelen og tilbe der. Ydmykhet snakker vi heller ikke så mye om egentlig. Vi snakker mer om takknemlighet og frimodighet. Det er også riktig!! For takket være Jesus, sier bibelen, kan vi komme fram for Guds trone med frimodig tillit (Heb 4;16)
Men ydmykhet er også en viktig nøkkel. Både i forhold til Gud og til hverandre.

Åh Herre, takk for en ny dag. Takk for Ordet som stadig lærer meg noe nytt, og som stadig minner meg på det jeg trenger å ta tak i. 
Jeg ber for dagen i dag. Måtte mitt hjerte være lydhørt for Deg!