Når mørke er mørkt...

 Salme 88 er en utrolig trist salme. Så hvorfor skulle jeg dele den...? Jo, fordi den gjorde inntrykk på meg, og fikk meg til å tenke på de som virkelig opplever et slikt fortvilet mørke.

 14 Jeg roper til deg, Herre,
          hver morgen kommer min bønn fram for deg.
    15 Hvorfor støter du meg bort, Herre,
          hvorfor skjuler du ansiktet for meg?
    16 Fra ungdommen av har jeg vært hjelpeløs, ja, døden nær.
          Du fyller meg med redsel, jeg er rådvill.
    17 Din harme slår over meg,
          dine redsler gjør ende på meg.
    18 De er omkring meg som vann hele dagen,
          alle sammen omringer meg.
    19 Du har drevet venner og frender bort fra meg,
          mine kjenninger er borte i mørket.

I motsetning til mange av Davids salmer har ikke denne noen andre lyspunkter enn ropet til Gud. 
Livet er virkelig ikke rettferdig... Noen lider så mye.

JESUS - jeg ber for de som i dag opplever en slik fortvilelse. Måtte de finne håp og trøst når de roper til deg!

Salme 139 sier;

7 Hvor skulle jeg gå fra din pust,
          hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt?
     8 Stiger jeg opp til himmelen, er du der,
          legger jeg meg i dødsriket, er du der.
     9 Tar jeg soloppgangens vinger
          og slår meg ned der havet ender,
    10 da fører din hånd meg også der,
          din høyre hånd holder meg fast.
    11 Jeg kan si: «La mørket skjule meg
          og lyset omkring meg bli natt.»
    12 Men mørket er ikke mørkt for deg,
          natten er lys som dagen, mørket er som lyset.
          
    13 For du har skapt mine nyrer,
          du har vevd meg i mors liv.
    14 Jeg takker deg for at jeg er så underfullt laget.
          Underfulle er dine verk, det vet jeg godt.
    15 Knoklene mine var ikke skjult for deg
          da jeg ble laget på hemmelig vis og vevd dypt i jorden.
    16 Dine øyne så meg da jeg var et foster.
          Alle dager er skrevet opp i din bok,
          de fikk form før én av dem var kommet.
    17 Dine tanker, Gud, er dyrebare for meg,
          summen av dem er ufattelig!
    18 Teller jeg dem, er de talløse som sand,
          blir jeg ferdig, er jeg ennå hos deg.

Jeg tror fortsatt på at Gud kan skape, gjøre noe nytt. Han som skapte bare ved å si et Ord.
Bli lys! og det ble lys. Måtte Han som ER verdens lys gi deg nytt håp og mot.