Han er verdig lovsang og ære.

 Da Israel dro ut av Egypt, da Jakobs ætt dro ut fra et folk med fremmed språk, 

81:6. 2Mos 13:3. 2da ble Juda hans helligdom, Israel hans rike. 78:68. 2Mos 19:5,6. 3Havet så det og flyktet. Jordan vendte om og løp tilbake. 77:17. 2Mos 14:21 ff. Jos 3:14,16. 4Fjellene hoppet som værer og haugene som lam. 5Hva har hendt deg, du hav, at du flykter? Du Jordan, hvorfor vender du om og løper tilbake? 6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Hauger, hvorfor hopper dere som lam? 7Du jord, bev for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn, 8han som gjør klippen til en vannrik sjø, den harde stein til en vannkilde! 

Lovsangen er fra salme 114 - en lovsang til Gud. Det som ble litt spennende for meg her, var at den synger om Juda hans helligdom. Jesus er jo av Juda sin stamme. Og da de synger om undrene om Jordan - vannet som trakk seg tilbake så de kunne gå tørrskodd over - da tenkte jeg på den makten Jesus hadde over stormen. Vannet måtte adlyde Ham. Og jeg tenkte på det levende vannet som Han vil gi oss.

Han er verdig vår lovsang. Så absolutt!