Bønn av hjertet

 I dagens kapittel (9) i profeten Daniel leser vi;

gransket jeg, Daniel, i bøkene og la merke til tallet på de årene som Herren hadde talt om til profeten Jeremia - at han ville la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner. Jer 25:11 ff. 29:10. Sak 7:5. 3Da vendte jeg mitt ansikt til Gud Herren for å søke ham med bønn og ydmyke begjæringer, med faste i sekk og aske.

4Jeg ba til Herren min Gud og bekjente og sa: Å Herre! Du store og forferdelige Gud, som holder din pakt og bevarer miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud! 2Mos 20:6. 5Mos 7:9. Neh 1:5.

5Vi har syndet og gjort ille, vært ugudelige og satt oss opp mot deg. Vi har veket av fra dine bud og dine lover. 1Sam 7:6. 12:10. Esr 9:7. Sal 106:6. 6Vi hørte ikke på dine tjenere, profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre høvdinger og fedre og til alt folket i landet.

Spennende å se at Daniel også gransket og leste profetboken vi leser i dag. Også blir jeg igjen forundret over måten Daniel ber på. Jeg har sett det tidligere også, mulig det var nettopp Jeremia? Dette at de i sin bønn likestiller seg med folket. Daniel som var kjent for å ha Den Hellige Ånd i seg, og som virkelig hadde nærkontakt med Gud hele tiden. Han kler seg i sekk og aske, faster og roper til Gud om nåde "VI har syndet mot Deg"

Det kunne vært som tolleren og synderen Jesus fortalte om fra synagogen. "Jeg er glad jeg ikke er som dem..." I stedet lider han med folket og er virkelig sammen med dem i bønnen. Selv om han var alene i bønnen (det ser i alle fall slik ut for meg her) 

Åh Herre, måtte Du fortsatt arbeide med hjertet mitt, så jeg så jeg virkelig kan be med hele hjertet!! I bønn for min familie, for venner, for arbeidsplass, for menighet, for stedet vårt, for landet vårt, for alle som tror, for Israel m.m. Jeg ber fortsatt bønnen "Herre, lær meg å be!"